Psalmorum 84

1 In finem, Pro torcularibus filiis Core, Psalmus. Quam dilecta tabernacula tua Domine virtutum:

Til songmeisteren, etter Gittit; av Korahs born, ein salme. Kor elskelege dine bustader er, Herre, allhers drott!

2 concupiscit, et deficit anima mea in atria Domini: Cor meum, et caro mea exultaverunt in Deum vivum.

Mi sjæl lengtar, ja naudstundar etter Herrens fyregardar; mitt hjarta og mitt kjøt ropar av fagnad til den livande Gud.

3 Etenim passer invenit sibi domum: et turtur nidum sibi, ubi ponat pullos suos: altaria tua Domine virtutum: Rex meus, et Deus meus.

Sporven hev og funne seg eit hus, og svala eit reir der ho hev lagt sine ungar - dine altar, Herre, allhers drott, min konge og min Gud!

4 Beati, qui habitant in domo tua Domine: in sæcula sæculorum laudabunt te.

Sæle er dei som bur i ditt hus! dei skal alltid lova deg. (Sela)

5 Beatus vir, cuius est auxilium abs te: ascensiones in corde suo disposuit,

Sæl er den mann som hev sin styrke i deg, dei som hev hug til å fara dei jamne vegar.

6 in valle lacrymarum in loco, quem posuit.

Når dei fer gjenom tåredalen, gjer dei honom til ein kjeldevang, ja, tidlegt regn legg velsigning yver honom.

7 Etenim benedictionem dabit legislator, ibunt de virtute in virtutem: videbitur Deus deorum in Sion.

Dei gjeng frå kraft til kraft, dei stig fram for Gud på Sion.

8 Domine Deus virtutum exaudi orationem meam: auribus percipe Deus Iacob.

Herre Gud, allhers drott, høyr mi bøn! Vend øyra til, Jakobs Gud! (Sela)

9 Protector noster aspice Deus: et respice in faciem Christi tui.

Gud, vår skjold, sjå hit og skoda andlitet til honom du hev salva!

10 Quia melior est dies una in atriis tuis super millia. Elegi abiectus esse in domo Dei mei: magis quam habitare in tabernaculis peccatorum.

For ein dag i dine fyregardar er betre enn tusund andre; eg vil heller standa ved dørstokken i min Guds hus enn bu i tjeldi til gudløysa.

11 Quia misericordiam, et veritatem diligit Deus: gratiam, et gloriam dabit Dominus.

For Gud Herren er sol og skjold, nåde og ære gjev Herren, han held ikkje undan noko godt frå deim som ferdast i uskyld.

12 Non privabit bonis eos, qui ambulant in innocentia: Domine virtutum, beatus homo, qui sperat in te.

Herre, allhers drott, sæl er den mann som set si lit til deg!