Psalmorum 77

1 In finem, pro Idithun, Psalmus Asaph. Voce mea ad Dominum clamavi: voce mea ad Deum, et intendit mihi.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

2 In die tribulationis meæ Deum exquisivi, manibus meis nocte contra eum: et non sum deceptus. Renuit consolari anima mea,

Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

3 memor fui Dei, et delectatus sum, et exercitatus sum: et defecit spiritus meus.

Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

4 Anticipaverunt vigilias oculi mei: turbatus sum, et non sum locutus.

Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

5 Cogitavi dies antiquos: et annos æternos in mente habui.

Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

6 Et meditatus sum nocte cum corde meo, et exercitabar, et scopebam spiritum meum.

Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

7 Numquid in æternum proiiciet Deus: aut non apponet ut complacitior sit adhuc?

Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

8 Aut in finem misericordiam suam abscindet, a generatione in generationem?

Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

9 Aut obliviscetur misereri Deus? aut continebit in ira sua misericordias suas?

Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

10 Et dixi nunc cœpi: hæc mutatio dexteræ Excelsi.

Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

11 Memor fui operum Domini: quia memor ero ab initio mirabilium tuorum,

Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 et meditabor in omnibus operibus tuis: et in adinventionibus tuis exercebor.

Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

13 Deus in sancto via tua: quis Deus magnus sicut Deus noster?

Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

14 Tu es Deus qui facis mirabilia. Notam fecisti in populis virtutem tuam:

Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

15 redemisti in brachio tuo populum tuum, filios Iacob, et Ioseph.

Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

16 Viderunt te aquæ Deus, viderunt te aquæ: et timuerunt, et turbatæ sunt abyssi.

Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

17 Multitudo sonitus aquarum: vocem dederunt nubes. Etenim sagittæ tuæ transeunt:

Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

18 vox tonitrui tui in rota. Illuxerunt coruscationes tuæ orbi terræ: commota est et contremuit terra.

Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

19 In mari via tua, et semitæ tuæ in aquis multis: et vestigia tua non cognoscentur.

I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

20 Deduxisti sicut oves populum tuum, in manu Moysi et Aaron.

Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.