Psalmorum 7
1 Psalmus David, quem cantavit Domino pro verbis Chusi filii Iemini. Domine Deus meus in te speravi: salvum me fac ex omnibus persequentibus me, et libera me.
Ein siggajon av David, som han song for Herren på grunn av benjaminiten Kus’ ord. Herre, min Gud! Eg flyr til deg; frels meg frå alle mine forfylgjarar og berga meg,
2 Nequando rapiat ut leo animam meam, dum non est qui redimat, neque qui salvum faciat.
so han ikkje som ei løva skal riva ut mi sjæl, riva sund, og ingen som bergar!
3 Domine Deus meus si feci istud, si est iniquitas in manibus meis:
Herre, min Gud! Dersom eg hev gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
4 Si reddidi retribuentibus mihi mala, decidam merito ab inimicis meis inanis.
dersom eg hev gjort vondt imot den som heldt fred med meg, og plundra den som trengde meg utan orsak:
5 Persequatur inimicus animam meam, et comprehendat, et conculcet in terra vitam meam, et gloriam meam in pulverem deducat.
so lat fienden forfylgja mi sjæl og nå henne og trøda ned mitt liv til jordi og leggja mi æra i moldi! (Sela)
6 Exurge Domine in ira tua: et exaltare in finibus inimicorum meorum. Et exurge Domine Deus meus in præcepto quod mandasti:
Statt upp, Herre, i din vreide! reis deg upp imot ofsen hjå deim som trengjer meg, og vakna upp til hjelp for meg, du som hev påbode dom!
7 et synagoga populorum circumdabit te. Et propter hanc in altum regredere:
Og lat ei samling av folkeslag standa rundt ikring deg, og far upp att yver deim til det høge!
8 Dominus iudicat populos. Iudica me Domine secundum iustitiam meam, et secundum innocentiam meam super me.
Herren held dom yver folki. Døm meg, Herre, etter mi rettferd og etter den uskyld som er hjå meg!
9 Consumetur nequitia peccatorum, et diriges iustum, scrutans corda et renes Deus.
Lat då vondskapen hjå dei ugudlege få ende, og styrk den rettferdige! For du er den som prøver hjarto og nyro, ein rettferdig Gud.
10 Iustum adiutorium meum a Domino, qui salvos facit rectos corde.
Min skjold er hjå Gud, han frelser deim som er trugne i hjarta.
11 Deus iudex iustus, fortis, et patiens: numquid irascitur per singulos dies?
Gud er ein rettferdig domar, og ein Gud som harmast kvar dag.
12 Nisi conversi fueritis, gladium suum vibrabit: arcum suum tetendit, et paravit illum.
So framt ein ikkje vender um, so kvesser han sitt sverd; sin boge hev han spent og gjort ferdig
13 Et in eo paravit vasa mortis, sagittas suas ardentibus effecit.
og stelt til banevåpn til rettes imot honom; sine piler gjer han brennande.
14 Ecce parturiit iniustitiam: concepit dolorem, et peperit iniquitatem.
Sjå, han skal til å føda misgjerning; han gjeng med ulukka og føder lygn.
15 Lacum aperuit, et effodit eum: et incidit in foveam, quam fecit.
Ei grav hev han grave og hola ut; men han fell i den greft som han gjorde.
16 Convertetur dolor eius in caput eius: et in verticem ipsius iniquitas eius descendet.
Den ulukka han gjer, kjem att yver hans hovud, og yver hans kvervel fell hans valdsverk ned.
17 Confitebor Domino secundum iustitiam eius: et psallam nomini Domini altissimi.
Eg vil prisa Herren etter hans rettferd og lovsyngja namnet åt Herren den Høgste.
