Psalmorum 63

1 Psalmus David, Cum esset in deserto Idumææ. Deus, Deus meus, ad te de luce vigilo. Sitivit in te anima mea, quam multipliciter tibi caro mea.

Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.

2 In terra deserta, et invia, et inaquosa: sic in sancto apparui tibi, ut viderem virtutem tuam, et gloriam tuam.

Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.

3 Quoniam melior est misericordia tua super vitas: labia mea laudabunt te.

For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.

4 Sic benedicam te in vita mea: et in nomine tuo levabo manus meas.

Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.

5 Sicut adipe et pinguedine repleatur anima mea: et labiis exultationis laudabit os meum.

Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.

6 Si memor fui tui super stratum meum, in matutinis meditabor in te:

Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.

7 quia fuisti adiutor meus. Et in velamento alarum tuarum exultabo,

For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.

8 adhæsit anima mea post te: me suscepit dextera tua.

Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.

9 Ipsi vero in vanum quæsierunt animam meam, introibunt in inferiora terræ:

Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.

10 tradentur in manus gladii, partes vulpium erunt.

Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.

11 Rex vero lætabitur in Deo, laudabuntur omnes qui iurant in eo: quia obstructum est os loquentium iniqua.

Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.