Psalmorum 61

1 In finem, In hymnis David. Exaudi Deus deprecationem meam: intende orationi meæ.

Til songmeisteren, på strengleik; av David. Gud, høyr mitt klagerop, merka mi bøn!

2 A finibus terræ ad te clamavi: dum anxiaretur cor meum, in petra exaltasti me. Deduxisti me,

Frå enden av jordi ropar eg til deg, medan hjarta vanmegtast; på eit fjell som er for høgt for meg, må du føra meg upp.

3 quia factus es spes mea: turris fortitudinis a facie inimici.

For du hev vore mi livd, eit sterkt tårn mot fienden.

4 Inhabitabo in tabernaculo tuo in sæcula: protegar in velamento alarum tuarum.

Eg vil æveleg bu i ditt tjeld, finna livd i skuggen av dine vengjer. (Sela)

5 Quoniam tu Deus meus exaudisti orationem meam: dedisti hereditatem timentibus nomen tuum.

For du, Gud, hev høyrt på mine lovnader, deim som ottast ditt namn, hev du gjeve deira arv.

6 Dies super dies regis adiicies: annos eius usque in diem generationis et generationis.

Du vil leggja dagar til kongens dagar, hans år skal vera som ætt etter ætt.

7 Permanet in æternum in conspectu Dei: misericordiam et veritatem eius quis requiret?

Han skal sitja æveleg for Guds åsyn; set miskunn og truskap til å vara honom!

8 Sic psalmum dicam nomini tuo in sæculum sæculi: ut reddam vota mea de die in diem.

So vil eg æveleg lovsyngja ditt namn, at eg kann løysa mine lovnader dag etter dag.