Psalmorum 41

1 In finem, Psalmus ipsi David. Beatus qui intelligit super egenum, et pauperem: in die mala liberabit eum Dominus.

Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.

2 Dominus conservet eum, et vivificet eum, et beatum faciat eum in terra: et non tradat eum in animam inimicorum eius.

Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.

3 Dominus opem ferat illi super lectum doloris eius: universum stratum eius versasti in infirmitate eius.

Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.

4 Ego dixi: Domine miserere mei: sana animam meam, quia peccavi tibi.

Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»

5 Inimici mei dixerunt mala mihi: Quando morietur, et peribit nomen eius?

Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»

6 Et si ingrediebatur ut videret, vana loquebatur, cor eius congregavit iniquitatem sibi. Egrediebatur foras, et loquebatur

Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.

7 in idipsum. Adversum me susurrabant omnes inimici mei: adversum me cogitabant mala mihi.

Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:

8 Verbum iniquum constituerunt adversum me: Numquid qui dormit non adiiciet ut resurgat?

«Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»

9 Etenim homo pacis meæ, in quo speravi: qui edebat panes meos, magnificavit super me supplantationem.

Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.

10 Tu autem Domine miserere mei, et resuscita me: et retribuam eis.

Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.

11 In hoc cognovi quoniam voluisti me: quoniam non gaudebit inimicus meus super me.

På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.

12 Me autem propter innocentiam suscepisti: et confirmasti me in conspectu tuo in æternum.

Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.

13 Benedictus Dominus Deus Israel a sæculo, et usque in sæculum: fiat, fiat.

Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!