Psalmorum 141

1 Psalmus David. Domine clamavi ad te, exaudi me: intende voci meæ, cum clamavero ad te.

Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!

2 Dirigatur oratio mea sicut incensum in conspectu tuo: elevatio manuum mearum sacrificium vespertinum.

Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!

3 Pone Domine custodiam ori meo: et ostium circumstantiæ labiis meis.

Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!

4 Non declines cor meum in verba malitiæ, ad excusandas excusationes in peccatis, cum hominibus operantibus iniquitatem: et non communicabo cum electis eorum.

Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!

5 Corripiet me iustus in misericordia, et increpabit me: oleum autem peccatoris non impinguet caput meum. Quoniam adhuc et oratio mea in beneplacitis eorum:

Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.

6 absorpti sunt iuncti petræ iudices eorum. Audient verba mea quoniam potuerunt:

Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.

7 sicut crassitudo terræ erupta est super terram. Dissipata sunt ossa nostra secus infernum: (Sheol h7585)

Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)

8 quia ad te Domine, Domine oculi mei: in te speravi, non auferas animam meam.

For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!

9 Custodi me a laqueo, quem statuerunt mihi: et a scandalis operantium iniquitatem.

Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!

10 Cadent in retiaculo eius peccatores: singulariter sum ego donec transeam.

Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!