Psalmorum 112

1 Alleluia. Reversionis Aggæi, et Zachariæ. Beatus vir, qui timet Dominum: in mandatis eius volet nimis.

Halleluja! Sæl er den mann som ottast Herren, som hev si store lyst i hans bodord.

2 Potens in terra erit semen eius: generatio rectorum benedicetur.

Hans avkjøme skal vera veldugt på jordi, ætti av dei ærlege skal verta velsigna.

3 Gloria, et divitiæ in domo eius: et iustitia eius manet in sæculum sæculi.

Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferd stend æveleg fast.

4 Exortum est in tenebris lumen rectis: misericors, et miserator, et iustus.

Det renn upp eit ljos i myrker for dei ærlege, nådig, miskunnsam og rettferdig er han.

5 Iucundus homo qui miseretur et commodat, disponet sermones suos in iudicio:

Vel gjeng det den mann som er miskunnsam og gjev lån, han held uppe si sak i retten.

6 quia in æternum non commovebitur.

For dei skal ikkje rikka honom i all æva, den rettferdige skal vera i ævelegt minne.

7 In memoria æterna erit iustus: ab auditione mala non timebit. Paratum cor eius sperare in Domino,

For vond tidend skal han ikkje ræddast; hans hjarta er fast, det lit på Herren.

8 confirmatum est cor eius: non commovebitur donec despiciat inimicos suos.

Hans hjarta er trygt; han ræddast ikkje, til dess han ser med lyst på sine fiendar.

9 Dispersit, dedit pauperibus: iustitia eius manet in sæculum sæculi, cornu eius exaltabitur in gloria.

Han strår ut, gjev til dei fatige, hans rettferd stend alltid, hans horn skal verta upplyft med æra.

10 Peccator videbit, et irascetur, dentibus suis fremet et tabescet: desiderium peccatorum peribit.

Den ugudlege skal sjå det og harmast, han skal skjera tenner og tærast upp, det dei ugudlege hev lyst til, vert upp i inkje.