Proverbiorum 7
1 Fili mi, custodi sermones meos, et præcepta mea reconde tibi.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Fili, serva mandata mea, et vives: et legem meam quasi pupillam oculi tui:
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 liga eam in digitis tuis, scribe illam in tabulis cordis tui.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Dic sapientiæ, soror mea es: et prudentiam voca amicam tuam,
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 ut custodiant te a muliere extranea, et ab aliena, quæ verba sua dulcia facit.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 De fenestra enim domus meæ per cancellos prospexi,
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 et video parvulos: considero vecordem iuvenem,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 qui transit per plateam iuxta angulum, et prope viam domus illius, graditur
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 in obscuro, advesperascente die, in noctis tenebris, et caligine.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 Et ecce occurrit illi mulier ornatu meretricio, præparata ad capiendas animas: garrula, et vaga,
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 quietis impatiens, nec valens in domo consistere pedibus suis,
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 nunc foris, nunc in plateis, nunc iuxta angulos insidians.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 Apprehensumque deosculatur iuvenem, et procaci vultu blanditur, dicens:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 Victimas pro salute vovi, hodie reddidi vota mea.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Idcirco egressa sum in occursum tuum, desiderans te videre, et reperi.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Intexui funibus lectulum meum, stravi tapetibus pictis ex Ægypto.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 Aspersi cubile meum myrrha, et aloe, et cinnamomo.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Veni, inebriemur uberibus, et fruamur cupitis amplexibus, donec illucescat dies.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 Non est enim vir in domo sua, abiit via longissima.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 Sacculum pecuniæ secum tulit: in die plenæ lunæ reversurus est in domum suam.
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 Irretivit eum multis sermonibus, et blanditiis labiorum protraxit illum.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Statim eam sequitur quasi bos ductus ad victimam, et quasi agnus lasciviens, et ignorans quod ad vincula stultus trahatur,
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 donec transfigat sagitta iecur eius: velut si avis festinet ad laqueum, et nescit quod de periculo animæ illius agitur.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Nunc ergo fili mi, audi me, et attende verbis oris mei.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Ne abstrahatur in viis illius mens tua: neque decipiaris semitis eius.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 Multos enim vulneratos deiecit, et fortissimi quique interfecti sunt ab ea.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
