Proverbiorum 31
1 Verba Lamuelis regis. Visio, qua erudivit eum mater sua.
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 Quid dilecte mi, quid dilecte uteri mei, quid dilecte votorum meorum?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Ne dederis mulieribus substantiam tuam, et divitias tuas ad delendos reges.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 Noli regibus, o Lamuel, noli regibus dare vinum: quia nullum secretum est ubi regnat ebrietas.
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 Et ne forte bibant, et obliviscantur iudiciorum, et mutent causam filiorum pauperis.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Date siceram mœrentibus, et vinum his, qui amaro sunt animo:
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 bibant, et obliviscantur egestatis suæ, et doloris sui non recordentur amplius.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Aperi os tuum muto, et causis omnium filiorum qui pertranseunt:
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 aperi os tuum, decerne quod iustum est, et iudica inopem et pauperem.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Mulierem fortem quis inveniet? procul, et de ultimis finibus pretium eius.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 Confidit in ea cor viri sui, et spoliis non indigebit.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 Reddet ei bonum, et non malum, omnibus diebus vitæ suæ.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 Quæsivit lanam et linum, et operata est consilia manuum suarum.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 Facta est quasi navis institoris, de longe portans panem suum.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Et de nocte surrexit, deditque prædam domesticis suis, et cibaria ancillis suis.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 Consideravit agrum, et emit eum: de fructu manuum suarum plantavit vineam.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 Accinxit fortitudine lumbos suos, et roboravit brachium suum.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 Gustavit, et vidit quia bona est negotiatio eius: non extinguetur in nocte lucerna eius.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 Manum suam misit ad fortia, et digiti eius apprehenderunt fusum.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Manum suam aperuit inopi, et palmas suas extendit ad pauperem.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 Non timebit domui suæ a frigoribus nivis: omnes enim domestici eius vestiti sunt duplicibus.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Stragulatam vestem fecit sibi: byssus, et purpura indumentum eius.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Nobilis in portis vir eius, quando sederit cum senatoribus terræ.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Sindonem fecit, et vendidit, et cingulum tradidit Chananæo.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Fortitudo et decor indumentum eius, et ridebit in die novissimo.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Os suum aperuit sapientiæ, et lex clementiæ in lingua eius.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 Consideravit semitas domus suæ, et panem otiosa non comedit.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Surrexerunt filii eius, et beatissimam prædicaverunt: vir eius, et laudavit eam.
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 Multæ filiæ congregaverunt divitias: tu supergressa es universas.
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Fallax gratia, et vana est pulchritudo: mulier timens Dominum ipsa laudabitur.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Date ei de fructu manuum suarum: et laudent eam in portis opera eius.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
