< Proverbiorum 29 >
1 Viro, qui corripientem dura cervice contemnit, repentinus ei superveniet interitus: et eum sanitas non sequetur.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 In multiplicatione iustorum lætabitur vulgus: cum impii sumpserint principatum, gemet populus.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 Vir, qui amat sapientiam, lætificat patrem suum: qui autem nutrit scorta, perdet substantiam.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 Rex iustus erigit terram, vir avarus destruet eam.
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 Homo, qui blandis, fictisque sermonibus loquitur amico suo, rete expandit gressibus eius.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 Peccantem virum iniquum involvet laqueus: et iustus laudabit atque gaudebit.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 Novit iustus causam pauperum: impius ignorat scientiam.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Homines pestilentes dissipant civitatem: sapientes vero avertunt furorem.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 Vir sapiens, si cum stulto contenderit, sive irascatur, sive rideat, non inveniet requiem.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 Viri sanguinum oderunt simplicem: iusti autem quærunt animam eius.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 Totum spiritum suum profert stultus: sapiens differt, et reservat in posterum.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 Princeps, qui libenter audit verba mendacii, omnes ministros habet impios.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 Pauper, et creditor obviaverunt sibi: utriusque illuminator est Dominus.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 Rex, qui iudicat in veritate pauperes, thronus eius in æternum firmabitur.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 Virga atque correptio tribuit sapientiam: puer autem, qui dimittitur voluntati suæ, confundit matrem suam.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 In multiplicatione impiorum multiplicabuntur scelera: et iusti ruinas eorum videbunt.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Erudi filium tuum, et refrigerabit te, et dabit delicias animæ tuæ.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 Cum prophetia defecerit, dissipabitur populus: qui vero custodit legem, beatus est.
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 Servus verbis non potest erudiri: quia quod dicis intelligit, et respondere contemnit.
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 Vidisti hominem velocem ad loquendum? stultitia magis speranda est, quam illius correptio.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 Qui delicate a pueritia nutrit servum suum, postea sentiet eum contumacem.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 Vir iracundus provocat rixas: et qui ad indignandum facilis est, erit ad peccandum proclivior.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 Superbum sequitur humilitas: et humilem spiritu suscipiet gloria.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 Qui cum fure participat, odit animam suam: adiurantem audit, et non indicat.
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 Qui timet hominem, cito corruet: qui sperat in Domino, sublevabitur.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Multi requirunt faciem principis: et iudicium a Domino egreditur singulorum.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 Abominantur iusti virum impium: et abominantur impii eos, qui in recta sunt via. Verbum custodiens filius, extra perditionem erit.
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.