Proverbiorum 19
1 Melior est pauper, qui ambulat in simplicitate sua, quam dives torquens labia sua, et insipiens.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 Ubi non est scientia animæ, non est bonum: et qui festinus est pedibus, offendet.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 Stultitia hominis supplantat gressus eius: et contra Deum fervet animo suo.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Divitiæ addunt amicos plurimos: a paupere autem et hi, quos habuit, separantur.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 Testis falsus non erit impunitus: et qui mendacia loquitur, non effugiet.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Multi colunt personam potentis, et amici sunt dona tribuentis.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 Fratres hominis pauperis oderunt eum: insuper et amici procul recesserunt ab eo. Qui tantum verba sectatur, nihil habebit:
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 qui autem possessor est mentis, diligit animam suam, et custos prudentiæ inveniet bona.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 Falsus testis non erit impunitus: et qui loquitur mendacia, peribit.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Non decent stultum deliciæ: nec servum dominari principibus.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 Doctrina viri per patientiam noscitur: et gloria eius est iniqua prætergredi.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 Sicut fremitus leonis, ita et regis ira: et sicut ros super herbam, ita et hilaritas eius.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 Dolor patris, filius stultus: et tecta iugiter perstillantia, litigiosa mulier.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 Domus, et divitiæ dantur a parentibus: a Domino autem proprie uxor prudens.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Pigredo immittit soporem, et anima dissoluta esuriet.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 Qui custodit mandatum, custodit animam suam: qui autem negligit viam suam, mortificabitur.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 Fœneratur Domino qui miseretur pauperis: et vicissitudinem suam reddet ei.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Erudi filium tuum, ne desperes: ad interfectionem autem eius ne ponas animam tuam.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 Qui impatiens est, sustinebit damnum: et cum rapuerit, aliud apponet.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Audi consilium, et suscipe disciplinam, ut sis sapiens in novissimis tuis.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 Multæ cogitationes in corde viri: voluntas autem Domini permanebit.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 Homo indigens misericors est: et melior est pauper quam vir mendax.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 Timor Domini ad vitam: et in plenitudine commorabitur, absque visitatione pessima.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 Abscondit piger manum suam sub ascella, nec ad os suum applicat eam.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 Pestilente flagellato stultus sapientior erit: si autem corripueris sapientem, intelliget disciplinam.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 Qui affligit patrem, et fugat matrem, ignominiosus est et infelix.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Non cesses fili audire doctrinam, nec ignores sermones scientiæ.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 Testis iniquus deridet iudicium: et os impiorum devorat iniquitatem.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Parata sunt derisoribus iudicia: et mallei percutientes stultorum corporibus.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
