Proverbiorum 11
1 Statera dolosa, abominatio est apud Dominum: et pondus æquum, voluntas eius.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 Ubi fuerit superbia, ibi erit et contumelia: ubi autem est humilitas, ibi et sapientia.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 Simplicitas iustorum diriget eos: et supplantatio perversorum vastabit illos.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 Non proderunt divitiæ in die ultionis: iustitia autem liberabit a morte.
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 Iustitia simplicis diriget viam eius: et in impietate sua corruet impius.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 Iustitia rectorum liberabit eos: et in insidiis suis capientur iniqui.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 Mortuo homine impio, nulla erit ultra spes: et expectatio solicitorum peribit.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 Iustus de angustia liberatus est: et tradetur impius pro eo.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 Simulator ore decipit amicum suum: iusti autem liberabuntur scientia.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 In bonis iustorum exultabit civitas: et in perditione impiorum erit laudatio.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 Benedictione iustorum exaltabitur civitas: et ore impiorum subvertetur.
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 Qui despicit amicum suum, indigens corde est: vir autem prudens tacebit.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 Qui ambulat fraudulenter, revelat arcana: qui autem fidelis est animi, celat amici commissum.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 Ubi non est gubernator, populus corruet: salus autem, ubi multa consilia.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 Affligetur malo, qui fidem facit pro extraneo: qui autem cavet laqueos, securus erit.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 Mulier gratiosa inveniet gloriam: et robusti habebunt divitias.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 Benefacit animæ suæ vir misericors: qui autem crudelis est, etiam propinquos abiicit.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 Impius facit opus instabile: seminanti autem iustitiam merces fidelis.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 Clementia præparat vitam: et sectatio malorum mortem.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 Abominabile Domino cor pravum: et voluntas eius in iis, qui simpliciter ambulant.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 Manus in manu non erit innocens malus: semen autem iustorum salvabitur.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 Circulus aureus in naribus suis, mulier pulchra et fatua.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 Desiderium iustorum omne bonum est: præstolatio impiorum furor.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 Alii dividunt propria, et ditiores fiunt: alii rapiunt non sua, et semper in egestate sunt.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 Anima, quæ benedicit, impinguabitur: et qui inebriat, ipse quoque inebriabitur.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 Qui abscondit frumenta, maledicetur in populis: benedictio autem super caput vendentium.
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 Bene consurgit diluculo qui quærit bona: qui autem investigator malorum est, opprimetur ab eis.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 Qui confidit in divitiis suis, corruet: iusti autem quasi virens folium germinabunt.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 Qui conturbat domum suam, possidebit ventos: et qui stultus est, serviet sapienti.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 Fructus iusti lignum vitæ: et qui suscipit animas, sapiens est.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 Si iustus in terra recipit, quanto magis impius et peccator!
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
