Proverbiorum 10
1 Filius sapiens lætificat patrem: filius vero stultus mœstitia est matris suæ.
Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
2 Nil proderunt thesauri impietatis: iustitia vero liberabit a morte.
Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.
3 Non affliget Dominus fame animam iusti, et insidias impiorum subvertet.
Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.
4 Egestatem operata est manus remissa: manus autem fortium divitias parat. Qui nititur mendaciis, hic pascit ventos: idem autem ipse sequitur aves volantes.
Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.
5 Qui congregat in messe, filius sapiens est: qui autem stertit æstate, filius confusionis.
Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.
6 Benedictio Domini super caput iusti: os autem impiorum operit iniquitas.
Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.
7 Memoria iusti cum laudibus: et nomen impiorum putrescet.
Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.
8 Sapiens corde præcepta suscipit: stultus cæditur labiis.
Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,
9 Qui ambulat simpliciter, ambulat confidenter: qui autem depravat vias suas, manifestus erit.
den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.
10 Qui annuit oculo, dabit dolorem: et stultus labiis verberabitur.
Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.
11 Vena vitæ, os iusti: et os impiorum operit iniquitatem.
Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.
12 Odium suscitat rixas: et universa delicta operit charitas.
Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.
13 In labiis sapientis invenitur sapientia: et virga in dorso eius qui indiget corde.
På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.
14 Sapientes abscondunt scientiam: os autem stulti confusioni proximum est.
Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.
15 Substantia divitis, urbs fortitudinis eius: pavor pauperum, egestas eorum.
Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.
16 Opus iusti ad vitam: fructus autem impii ad peccatum.
Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.
17 Via vitæ, custodienti disciplinam: qui autem increpationes relinquit, errat.
Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.
18 Abscondunt odium labia mendacia: qui profert contumeliam, insipiens est.
Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.
19 In multiloquio non deerit peccatum: qui autem moderatur labia sua prudentissimus est.
Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.
20 Argentum electum, lingua iusti: cor autem impiorum pro nihilo.
Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.
21 Labia iusti erudiunt plurimos: qui autem indocti sunt, in cordis egestate morientur.
Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.
22 Benedictio Domini divites facit, nec sociabitur eis afflictio.
D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.
23 Quasi per risum stultus operatur scelus: sapientia autem est viro prudentia.
Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.
24 Quod timet impius, veniet super eum: desiderium suum iustus dabitur.
Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.
25 Quasi tempestas transiens non erit impius: iustus autem quasi fundamentum sempiternum.
Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.
26 Sicut acetum dentibus, et fumus oculis, sic piger his, qui miserunt eum.
Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.
27 Timor Domini apponet dies: et anni impiorum breviabuntur.
Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.
28 Expectatio iustorum lætitia: spes autem impiorum peribit.
Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.
29 Fortitudo simplicis via Domini: et pavor his, qui operantur malum.
Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.
30 Iustus in æternum non commovebitur: impii autem non habitabunt super terram.
Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.
31 Os iusti parturiet sapientiam: lingua pravorum peribit.
Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.
32 Labia iusti considerant placita: et os impiorum perversa.
Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.
