Ephesios 2

1 Et vos, cum essetis mortui delictis, et peccatis vestris,

Ogso dykk hev han gjort livande, de som var daude i dykkar misgjerningar og synder,

2 in quibus aliquando ambulastis secundum sæculum mundi huius, secundum principem potestatis aeris huius, spiritus, qui nunc operatur in filios diffidentiæ, (aiōn g165)

som de fordom ferdast i etter tidarfaret i denne verdi, etter hovdingen yver hermagti i lufti, den åndi som no verkar i borni til vantrui, (aiōn g165)

3 in quibus et nos omnes aliquando conversati sumus in desideriis carnis nostræ, facientes voluntatem carnis, et cogitationum, et eramus natura filii iræ, sicut et ceteri:

og millom deim ferdast og me alle fordom i vårt kjøts lyster, då me gjorde det som kjøtet og tankarne vilde, og var av naturi vreidens born liksom dei andre.

4 Deus autem, qui dives est in misericordia, propter nimiam charitatem suam, qua dilexit nos,

Men Gud, som er rik på miskunn, hev for sin store kjærleik skuld, som han elska oss med,

5 et cum essemus mortui peccatis, convivificavit nos in Christo, (cuius gratia estis salvati)

gjort oss livande med Kristus, endå me var daude i våre misgjerningar - av nåde er de frelste! -

6 et conresuscitavit, et consedere fecit in cælestibus in Christo Iesu:

og vekt oss upp med honom og sett oss med honom i himmelen, i Kristus Jesus,

7 ut ostenderet in sæculis supervenientibus abundantes divitias gratiæ suæ in bonitate super nos in Christo Iesu. (aiōn g165)

so han i dei komande tider kunde visa den ovstore rikdomen av sin nåde ved godleik imot oss i Kristus Jesus. (aiōn g165)

8 Gratia enim estis salvati per fidem, et hoc non ex vobis: Dei enim donum est,

For av nåde er de frelste, ved tru, og det ikkje av dykk, det er Guds gåva,

9 non ex operibus, ut nequis glorietur.

ikkje av gjerningar, so ikkje nokon skal rosa seg.

10 Ipsius enim sumus factura, creati in Christo Iesu in operibus bonis, quæ præparavit Deus ut in illis ambulemus.

For me er hans verk, skapte i Kristus Jesus til gode gjerningar, som Gud fyreåt emna til, so me skulde ferdast i deim.

11 Propter quod memores estote, quod aliquando vos Gentes in carne, qui dicimini præputium ab ea, quæ dicitur circumcisio in carne, manu facta:

Kom difor i hug, at de som fordom var heidningar i kjøtet og var kalla fyrehud av det dei kallar umskjering, den på kjøtet, som vert gjord med handi,

12 quia eratis illo in tempore sine Christo, alienati a conversatione Israel, et hospites testamentorum, promissionis spem non habentes, et sine Deo in hoc mundo.

at de på den tid var utan Kristus, utestengde frå Israels borgarskap og framande for pakterne med deira lovnad, utan von og utan Gud i verdi.

13 Nunc autem in Christo Iesu vos, qui aliquando eratis longe, facti estis prope in sanguine Christi.

Men no, i Kristus Jesus er de som fordom var langt burte, komne nær til ved Kristi blod.

14 Ipse enim est pax nostra, qui fecit utraque unum, et medium parietem maceriæ solvens, inimicitias in carne sua:

For han er vår fred, han som gjorde dei tvo til eitt og braut ned det gjerdet som var skilveggen, fiendskapen,

15 legem mandatorum decretis evacuans, ut duos condat in semetipso in unum novum hominem, faciens pacem,

då han ved sitt kjøt avlyste den lovi som kom med bod og fyresegner, so han ved seg sjølv kunde skapa dei tvo til eitt nytt menneskje, med di han gjorde fred,

16 et reconciliet ambos in uno corpore, Deo per crucem, interficiens inimicitias in semetipso.

og forlika deim båe tvo i ein likam med Gud ved krossen, då han på denne slo fiendskapen i hel.

17 Et veniens evangelizavit pacem vobis, qui longe fuistis, et pacem iis, qui prope.

Og han kom og forkynte fred for dykk som var langt burte, og fred for deim som var nær.

18 Quoniam per ipsum habemus accessum ambo in uno Spiritu ad Patrem.

For ved han hev me båe tvo i ein Ande tilgjenge til Faderen.

19 Ergo iam non estis hospites, et advenæ: sed estis cives sanctorum, et domestici Dei:

So er de no ikkje lenger framande og utlendingar, men medborgarar med dei heilage og Guds husfolk,

20 superædificati super fundamentum Apostolorum, et Prophetarum, ipso summo angulari lapide Christo Iesu:

uppbygde på apostel- og profetgrunnvollen, men Jesus Kristus er sjølv hyrnesteinen,

21 in quo omnis ædificatio constructa crescit in templum sanctum in Domino,

som kvar bygning vert samanbunden ved og veks upp til eit heilagt tempel i Herren,

22 in quo et vos coædificamini in habitaculum Dei in Spiritu.

og i honom vert de og uppbygde med dei andre til ein Guds bustad i Anden.