I Paralipomenon 14

1 Misit quoque Hiram rex Tyri nuncios ad David, et ligna cedrina, et artifices parietum, lignorumque: ut ædificarent ei domum.

Og Hiram, kongen i Tyrus, sende folk til David med cedertre, og dessutan murarar og timbremenner til å byggja eit hus åt honom.

2 Cognovitque David quod confirmasset eum Dominus in regem super Israel, et sublevatum esset regnum suum super populum eius Israel.

Og David skyna at Herren hadde stadfest honom til konge yver Israel; for han hadde lyft kongedømet høgt for sitt folk Israel skuld.

3 Accepit quoque David alias uxores in Ierusalem: genuitque filios, et filias.

Og David tok seg endå fleire konor i Jerusalem, og David fekk endå fleire søner og døtter.

4 Et hæc nomina eorum, qui nati sunt ei in Ierusalem: Samua, et Sobab, Nathan, et Salomon,

Dette er namni på dei sønerne han fekk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo,

5 Iebahar, et Elisua, et Eliphalet,

Jibhar og Elisua og Elpelet

6 Noga quoque, et Napheg, et Iaphia,

og Nogah og Nefeg og Jafia

7 Elisama, et Baaliada, et Eliphalet.

og Elisama og Be’eljada og Elifelet.

8 Audientes autem Philisthiim eo quod unctus esset David regem super universum Israel, ascenderunt omnes ut quærerent eum: quod cum audisset David, egressus est obviam eis.

Men då filistarane høyrde at David var salva til konge yver heile Israel, tok dei ut alle saman og skulde leita etter David. Då David fekk høyrde det, for han ut imot deim.

9 Porro Philisthiim venientes, diffusi sunt in Valle Raphaim.

Filistarane kom og spreidde seg utyver i Refa’imsdalen.

10 Consuluitque David Dominum, dicens: Si ascendam ad Philisthæos, et si trades eos in manu mea? Et dixit ei Dominus: Ascende, et tradam eos in manu tua.

Då spurde David Gud: «Skal eg draga upp imot filistarane? Vil du då gjeva deim i mi hand?» Herren svara: «Drag upp, eg vil gjeva deim i di hand.»

11 Cumque illi ascendissent in Baalpharasim, percussit eos ibi David, et dixit: Divisit Deus inimicos meos per manum meam, sicut dividuntur aquæ: et idcirco vocatum est nomen illius loci Baalpharasim.

Og dei tok ut til Ba’al-Perasim, og der vann David yver deim. Då sagde David: «Gud hev brote igjenom fiendarne mine med mi hand, liksom vatn bryt igjenom.» Difor fekk den staden namnet Ba’al-Perasim.

12 Dereliqueruntque ibi deos suos, quos David iussit exuri.

Dei let etter seg gudarne sine der, og David sagde at dei skulde brennast upp.

13 Alia etiam vice Philisthiim irruerunt, et diffusi sunt in valle.

Men filistarane kom endå ein gong og spreidde seg utyver i dalen.

14 Consuluitque rursum David Deum, et dixit ei Deus: Non ascendas post eos, recede ab eis, et venies contra illos ex adverso pyrorum.

Då so David spurde Gud att, svara Gud honom: «Du skal ikkje fara imot deim; kringsett deim attanfrå, so du kjem yver deim ifrå den sida der bakatrei stend!

15 Cumque audieris sonitum gradientis in cacumine pyrorum, tunc egredieris ad bellum. Egressus est enim Deus ante te, ut percutiat castra Philisthiim.

So snart som du då høyrer ljoden av stig i toppen på bakatrei, skal du leggja ut i strid; for då fer Gud fyre deg og vil slå filistarheren.»

16 Fecit ergo David sicut præceperat ei Deus, et percussit castra Philisthinorum, de Gabaon usque Gazera.

Og David gjorde som Gud hadde bode honom, og dei slo filistarheren og sette etter deim alt ifrå Gibeon og til Gezer.

17 Divulgatumque est nomen David in universis regionibus, et Dominus dedit pavorem eius super omnes gentes.

Og gjetordet um David gjekk yver alle land, og Herren let det koma rædsla for honom yver alle folki.