< Romanos 3 >

1 Quid ergo amplius Judæo est? aut quæ utilitas circumcisionis?
Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?
2 Multum per omnem modum. Primum quidem quia credita sunt illis eloquia Dei.
Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.
3 Quid enim si quidam illorum non crediderunt? numquid incredulitas illorum fidem Dei evacuabit? Absit.
For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?
4 Est autem Deus verax: omnis autem homo mendax, sicut scriptum est: [Ut justificeris in sermonibus tuis: et vincas cum judicaris.]
Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.
5 Si autem iniquitas nostra justitiam Dei commendat, quid dicemus? Numquid iniquus est Deus, qui infert iram?
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.
6 secundum hominem dico. Absit. Alioquin quomodo judicabit Deus hunc mundum?
Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?
7 Si enim veritas Dei in meo mendacio abundavit in gloriam ipsius: quid adhuc et ego tamquam peccator judicor?
Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?
8 et non (sicut blasphemamur, et sicut aiunt quidam nos dicere) faciamus mala ut veniant bona: quorum damnatio justa est.
Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.
9 Quid ergo? præcellimus eos? Nequaquam. Causati enim sumus Judæos et Græcos omnes sub peccato esse,
Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,
10 sicut scriptum est: [Quia non est justus quisquam:
som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;
11 non est intelligens, non est requirens Deum.
det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;
12 Omnes declinaverunt, simul inutiles facti sunt: non est qui faciat bonum, non est usque ad unum.
alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.
13 Sepulchrum patens est guttur eorum, linguis suis dolose agebant: venenum aspidum sub labiis eorum:
Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.
14 quorum os maledictione, et amaritudine plenum est:
Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
15 veloces pedes eorum ad effundendum sanguinem:
Deres føtter er snare til å utøse blod;
16 contritio et infelicitas in viis eorum:
ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,
17 et viam pacis non cognoverunt:
og freds vei kjenner de ikke.
18 non est timor Dei ante oculos eorum.]
Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
19 Scimus autem quoniam quæcumque lex loquitur, iis, qui in lege sunt, loquitur: ut omne os obstruatur, et subditus fiat omnis mundus Deo:
Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,
20 quia ex operibus legis non justificabitur omnis caro coram illo. Per legem enim cognitio peccati.
siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.
21 Nunc autem sine lege justitia Dei manifestata est: testificata a lege et prophetis.
Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,
22 Justitia autem Dei per fidem Jesu Christi in omnes et super omnes qui credunt in eum: non enim est distinctio:
det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;
23 omnes enim peccaverunt, et egent gloria Dei.
alle har syndet og fattes Guds ære,
24 Justificati gratis per gratiam ipsius, per redemptionem quæ est in Christo Jesu,
og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,
25 quem proposuit Deus propitiationem per fidem in sanguine ipsius, ad ostensionem justitiæ suæ propter remissionem præcedentium delictorum
som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -
26 in sustentatione Dei, ad ostensionem justitiæ ejus in hoc tempore: ut sit ipse justus, et justificans eum, qui est ex fide Jesu Christi.
for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.
27 Ubi est ergo gloriatio tua? Exclusa est. Per quam legem? Factorum? Non: sed per legem fidei.
Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28 Arbitramur enim justificari hominem per fidem sine operibus legis.
For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.
29 An Judæorum Deus tantum? nonne et gentium? Immo et gentium:
Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,
30 quoniam quidem unus est Deus, qui justificat circumcisionem ex fide, et præputium per fidem.
så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
31 Legem ergo destruimus per fidem? Absit: sed legem statuimus.
Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.

< Romanos 3 >