< Romanos 12 >
1 Obsecro itaque vos fratres per misericordiam Dei, ut exhibeatis corpora vestra hostiam viventem, sanctam, Deo placentem, rationabile obsequium vestrum.
So legg eg dykk då på hjarta, brør, ved Guds miskunn, at de må bjoda fram likamarne dykkar til eit offer som er livande og heilagt og hugnadlegt for Gud - det er dykkar åndelege gudstenesta -
2 Et nolite conformari huic sæculo, sed reformamini in novitate sensus vestri: ut probetis quæ sit voluntas Dei bona, et beneplacens, et perfecta. (aiōn )
og skikka dykk ikkje likt med denne verdi, men umlagast med uppatnying av hugen dykkar, so de kann prøva kva som er Guds vilje: det gode og hugnadlege og fullkomne. (aiōn )
3 Dico enim per gratiam quæ data est mihi, omnibus qui sunt inter vos, non plus sapere quam oportet sapere, sed sapere ad sobrietatem: et unicuique sicut Deus divisit mensuram fidei.
For ved den nåde som eg hev fenge, segjer eg til kvar og ein millom dykk, at han ikkje skal tenkja høgre um seg enn han bør tenkja, men tenkja visleg, alt etter som Gud hev tiletla kvar sitt mål av tru.
4 Sicut enim in uno corpore multa membra habemus, omnia autem membra non eumdem actum habent:
For liksom me hev mange lemer på ein likam, men ikkje alle lemerne hev den same gjerning,
5 ita multi unum corpus sumus in Christo, singuli autem alter alterius membra.
soleis er me mange ein likam i Kristus, men kvar for seg er me kvarannans lemer.
6 Habentes autem donationes secundum gratiam, quæ data est nobis, differentes: sive prophetiam secundum rationem fidei,
Og sidan me hev ulike nådegåvor alt etter den nåde som me hev fenge, so lat oss, um me hev profetgåva, bruka henne etter som me hev tru til,
7 sive ministerium in ministrando, sive qui docet in doctrina,
eller um me hev ei tenesta, taka vare på tenesta, eller um ein er lærar, på lærdomen,
8 qui exhortatur in exhortando, qui tribuit in simplicitate, qui præest in sollicitudine, qui miseretur in hilaritate.
eller um ein skal påminna, på påminningi; den som etlar ut, gjere det i god tru; den som er styrar, vere det med ihuge; den som gjer miskunn, gjere det med gleda!
9 Dilectio sine simulatione: odientes malum, adhærentes bono:
Lat kjærleiken utan fals; styggjest ved det vonde, haldt fast ved det gode!
10 caritate fraternitatis invicem diligentes: honore invicem prævenientes:
Ver varmhjarta mot kvarandre i broderkjærleik; kappast um å visa kvarandre vyrdnad!
11 sollicitudine non pigri: spiritu ferventes: Domino servientes:
Ver ikkje lunka i dykkar ihuge; ver brennande i åndi; ten Herren!
12 spe gaudentes: in tribulatione patientes: orationi instantes:
Ver glade i voni, toluge i trengsla, trottuge i bøni!
13 necessitatibus sanctorum communicantes: hospitalitatem sectantes.
Syn samhug med dei heilage i deira trong, legg vinn på gjestmildskap!
14 Benedicite persequentibus vos: benedicite, et nolite maledicere.
Velsigna deim som forfylgjer dykk; velsigna, og banna ikkje!
15 Gaudere cum gaudentibus, flere cum flentibus:
Gled dykk med dei glade og gråt med dei gråtande!
16 idipsum invicem sentientes: non alta sapientes, sed humilibus consentientes. Nolite esse prudentes apud vosmetipsos:
Ver samlyndte med kvarandre; trå ikkje etter det høge; men haldt dykk gjerne til det låge; ver ikkje sjølvkloke!
17 nulli malum pro malo reddentes: providentes bona non tantum coram Deo, sed etiam coram omnibus hominibus.
Gjev ikkje nokon att vondt for vondt; legg vinn på det som godt er, for alle manns åsyn!
18 Si fieri potest, quod ex vobis est, cum omnibus hominibus pacem habentes:
So framt det er mogelegt, so haldt de på dykkar sida fred med alle menneskje!
19 non vosmetipsos defendentes carissimi, sed date locum iræ. Scriptum est enim: Mihi vindicta: ego retribuam, dicit Dominus.
Hemn dykk ikkje sjølve, mine kjære, men gjev vreiden umrøme! For det stend skrive: «Meg høyrer hemnen til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.»
20 Sed si esurierit inimicus tuus, ciba illum: si sitit, potum da illi: hoc enim faciens, carbones ignis congeres super caput ejus.
Um då fienden din er hungrig, so gjev honom mat; er han tyrst, so gjev honom drikka! for når du gjer det, sankar du gloande kol på hovudet hans.
21 Noli vinci a malo, sed vince in bono malum.
Lat ikkje det vonde vinna yver deg, men vinn du yver det vonde med det gode!