< Romanos 12 >

1 Obsecro itaque vos fratres per misericordiam Dei, ut exhibeatis corpora vestra hostiam viventem, sanctam, Deo placentem, rationabile obsequium vestrum.
Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste -
2 Et nolite conformari huic sæculo, sed reformamini in novitate sensus vestri: ut probetis quæ sit voluntas Dei bona, et beneplacens, et perfecta. (aiōn g165)
og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne! (aiōn g165)
3 Dico enim per gratiam quæ data est mihi, omnibus qui sunt inter vos, non plus sapere quam oportet sapere, sed sapere ad sobrietatem: et unicuique sicut Deus divisit mensuram fidei.
For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.
4 Sicut enim in uno corpore multa membra habemus, omnia autem membra non eumdem actum habent:
For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning,
5 ita multi unum corpus sumus in Christo, singuli autem alter alterius membra.
således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer.
6 Habentes autem donationes secundum gratiam, quæ data est nobis, differentes: sive prophetiam secundum rationem fidei,
Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til,
7 sive ministerium in ministrando, sive qui docet in doctrina,
eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen,
8 qui exhortatur in exhortando, qui tribuit in simplicitate, qui præest in sollicitudine, qui miseretur in hilaritate.
eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!
9 Dilectio sine simulatione: odientes malum, adhærentes bono:
Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!
10 caritate fraternitatis invicem diligentes: honore invicem prævenientes:
Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!
11 sollicitudine non pigri: spiritu ferventes: Domino servientes:
Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!
12 spe gaudentes: in tribulatione patientes: orationi instantes:
Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.
13 necessitatibus sanctorum communicantes: hospitalitatem sectantes.
Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet!
14 Benedicite persequentibus vos: benedicite, et nolite maledicere.
Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke!
15 Gaudere cum gaudentibus, flere cum flentibus:
Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!
16 idipsum invicem sentientes: non alta sapientes, sed humilibus consentientes. Nolite esse prudentes apud vosmetipsos:
Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke!
17 nulli malum pro malo reddentes: providentes bona non tantum coram Deo, sed etiam coram omnibus hominibus.
Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!
18 Si fieri potest, quod ex vobis est, cum omnibus hominibus pacem habentes:
Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!
19 non vosmetipsos defendentes carissimi, sed date locum iræ. Scriptum est enim: Mihi vindicta: ego retribuam, dicit Dominus.
Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.
20 Sed si esurierit inimicus tuus, ciba illum: si sitit, potum da illi: hoc enim faciens, carbones ignis congeres super caput ejus.
Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode.
21 Noli vinci a malo, sed vince in bono malum.
La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!

< Romanos 12 >