< Psalmorum 67 >
1 In finem, in hymnis. Psalmus cantici David. [Deus misereatur nostri, et benedicat nobis; illuminet vultum suum super nos, et misereatur nostri:
Til sangmesteren på strengelek; en salme, en sang. Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss, (sela)
2 ut cognoscamus in terra viam tuam, in omnibus gentibus salutare tuum.
forat man på jorden må kjenne din vei, blandt alle hedninger din frelse.
3 Confiteantur tibi populi, Deus: confiteantur tibi populi omnes.
Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
4 Lætentur et exsultent gentes, quoniam judicas populos in æquitate, et gentes in terra dirigis.
Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. (Sela)
5 Confiteantur tibi populi, Deus: confiteantur tibi populi omnes.
Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
6 Terra dedit fructum suum: benedicat nos Deus, Deus noster!
Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.
7 Benedicat nos Deus, et metuant eum omnes fines terræ.]
Gud velsigner oss, og alle jordens ender skal frykte ham.