Psalmorum 61

1 In finem. In hymnis David. [Exaudi, Deus, deprecationem meam; intende orationi meæ.

Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

2 A finibus terræ ad te clamavi, dum anxiaretur cor meum; in petra exaltasti me. Deduxisti me,

Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

3 quia factus es spes mea: turris fortitudinis a facie inimici.

For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

4 Inhabitabo in tabernaculo tuo in sæcula; protegar in velamento alarum tuarum.

La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)

5 Quoniam tu, Deus meus, exaudisti orationem meam; dedisti hæreditatem timentibus nomen tuum.

For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

6 Dies super dies regis adjicies; annos ejus usque in diem generationis et generationis.

Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

7 Permanet in æternum in conspectu Dei: misericordiam et veritatem ejus quis requiret?

han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

8 Sic psalmum dicam nomini tuo in sæculum sæculi, ut reddam vota mea de die in diem.]

Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.