< Psalmorum 46 >

1 In finem, filiis Core, pro arcanis. Psalmus. [Deus noster refugium et virtus; adjutor in tribulationibus quæ invenerunt nos nimis.
Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot; en sang. Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.
2 Propterea non timebimus dum turbabitur terra, et transferentur montes in cor maris.
Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,
3 Sonuerunt, et turbatæ sunt aquæ eorum; conturbati sunt montes in fortitudine ejus.
om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. (Sela)
4 Fluminis impetus lætificat civitatem Dei: sanctificavit tabernaculum suum Altissimus.
En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.
5 Deus in medio ejus, non commovebitur; adjuvabit eam Deus mane diluculo.
Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.
6 Conturbatæ sunt gentes, et inclinata sunt regna: dedit vocem suam, mota est terra.
Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.
7 Dominus virtutum nobiscum; susceptor noster Deus Jacob.
Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)
8 Venite, et videte opera Domini, quæ posuit prodigia super terram,
Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!
9 auferens bella usque ad finem terræ. Arcum conteret, et confringet arma, et scuta comburet igni.
Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.
10 Vacate, et videte quoniam ego sum Deus; exaltabor in gentibus, et exaltabor in terra.
Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.
11 Dominus virtutum nobiscum; susceptor noster Deus Jacob.]
Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)

< Psalmorum 46 >