< Psalmorum 23 >
1 Psalmus David. [Dominus regit me, et nihil mihi deerit:
En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.
2 in loco pascuæ, ibi me collocavit. Super aquam refectionis educavit me;
Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.
3 animam meam convertit. Deduxit me super semitas justitiæ propter nomen suum.
Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
4 Nam etsi ambulavero in medio umbræ mortis, non timebo mala, quoniam tu mecum es. Virga tua, et baculus tuus, ipsa me consolata sunt.
Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.
5 Parasti in conspectu meo mensam adversus eos qui tribulant me; impinguasti in oleo caput meum: et calix meus inebrians, quam præclarus est!
Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.
6 Et misericordia tua subsequetur me omnibus diebus vitæ meæ; et ut inhabitem in domo Domini in longitudinem dierum.]
Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.