Psalmorum 146

1 Alleluja, Aggæi et Zachariæ.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 [Lauda, anima mea, Dominum. Laudabo Dominum in vita mea; psallam Deo meo quamdiu fuero. Nolite confidere in principibus,

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 in filiis hominum, in quibus non est salus.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 Exibit spiritus ejus, et revertetur in terram suam; in illa die peribunt omnes cogitationes eorum.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 Beatus cujus Deus Jacob adjutor ejus, spes ejus in Domino Deo ipsius:

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 qui fecit cælum et terram, mare, et omnia quæ in eis sunt.

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 Qui custodit veritatem in sæculum; facit judicium injuriam patientibus; dat escam esurientibus. Dominus solvit compeditos;

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 Dominus illuminat cæcos. Dominus erigit elisos; Dominus diligit justos.

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 Dominus custodit advenas, pupillum et viduam suscipiet, et vias peccatorum disperdet.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 Regnabit Dominus in sæcula; Deus tuus, Sion, in generationem et generationem.]

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!