Proverbiorum 12
1 [Qui diligit disciplinam diligit scientiam; qui autem odit increpationes insipiens est.
Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
2 Qui bonus est hauriet gratiam a Domino; qui autem confidit in cogitationibus suis impie agit.
Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
3 Non roborabitur homo ex impietate, et radix justorum non commovebitur.
Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
4 Mulier diligens corona est viro suo; et putredo in ossibus ejus, quæ confusione res dignas gerit.
En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
5 Cogitationes justorum judicia, et consilia impiorum fraudulenta.
De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
6 Verba impiorum insidiantur sanguini; os justorum liberabit eos.
De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
7 Verte impios, et non erunt; domus autem justorum permanebit.
De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
8 Doctrina sua noscetur vir; qui autem vanus et excors est patebit contemptui.
En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
9 Melior est pauper et sufficiens sibi quam gloriosus et indigens pane.
Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
10 Novit justus jumentorum suorum animas; viscera autem impiorum crudelia.
Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
11 Qui operatur terram suam satiabitur panibus; qui autem sectatur otium stultissimus est. Qui suavis est in vini demorationibus, in suis munitionibus relinquit contumeliam.
Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
12 Desiderium impii munimentum est pessimorum; radix autem justorum proficiet.]
Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
13 [Propter peccata labiorum ruina proximat malo; effugiet autem justus de angustia.
I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
14 De fructu oris sui unusquisque replebitur bonis, et juxta opera manuum suarum retribuetur ei.
Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
15 Via stulti recta in oculis ejus; qui autem sapiens est audit consilia.
Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
16 Fatuus statim indicat iram suam; qui autem dissimulat injuriam callidus est.
Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
17 Qui quod novit loquitur, index justitiæ est; qui autem mentitur, testis est fraudulentus.
Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
18 Est qui promittit, et quasi gladio pungitur conscientiæ: lingua autem sapientium sanitas est.
Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
19 Labium veritatis firmum erit in perpetuum; qui autem testis est repentinus, concinnat linguam mendacii.
Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
20 Dolus in corde cogitantium mala; qui autem pacis ineunt consilia, sequitur eos gaudium.
Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
21 Non contristabit justum quidquid ei acciderit: impii autem replebuntur malo.
Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
22 Abominatio est Domino labia mendacia; qui autem fideliter agunt placent ei.
Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
23 Homo versatus celat scientiam, et cor insipientium provocat stultitiam.]
Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
24 [Manus fortium dominabitur; quæ autem remissa est, tributis serviet.
Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
25 Mœror in corde viri humiliabit illum, et sermone bono lætificabitur.
Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
26 Qui negligit damnum propter amicum, justus est; iter autem impiorum decipiet eos.
Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
27 Non inveniet fraudulentus lucrum, et substantia hominis erit auri pretium.
Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
28 In semita justitiæ vita; iter autem devium ducit ad mortem.]
På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
