Mattheum 27
1 Mane autem facto, consilium inierunt omnes principes sacerdotum et seniores populi adversus Jesum, ut eum morti traderent.
Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,
2 Et vinctum adduxerunt eum, et tradiderunt Pontio Pilato præsidi.
og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.
3 Tunc videns Judas, qui eum tradidit, quod damnatus esset, pœnitentia ductus, retulit triginta argenteos principibus sacerdotum, et senioribus,
Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:
4 dicens: Peccavi, tradens sanguinem justum. At illi dixerunt: Quid ad nos? tu videris.
Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!
5 Et projectis argenteis in templo, recessit: et abiens laqueo se suspendit.
Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.
6 Principes autem sacerdotum, acceptis argenteis, dixerunt: Non licet eos mittere in corbonam: quia pretium sanguinis est.
Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.
7 Consilio autem inito, emerunt ex illis agrum figuli, in sepulturam peregrinorum.
Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.
8 Propter hoc vocatus est ager ille, Haceldama, hoc est, Ager sanguinis, usque in hodiernum diem.
Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
9 Tunc impletum est quod dictum est per Jeremiam prophetam, dicentem: Et acceperunt triginta argenteos pretium appretiati, quem appretiaverunt a filiis Israël:
Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,
10 et dederunt eos in agrum figuli, sicut constituit mihi Dominus.
og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.
11 Jesus autem stetit ante præsidem, et interrogavit eum præses, dicens: Tu es rex Judæorum? Dicit illi Jesus: Tu dicis.
Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.
12 Et cum accusaretur a principibus sacerdotum et senioribus, nihil respondit.
Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.
13 Tunc dicit illi Pilatus: Non audis quanta adversum te dicunt testimonia?
Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?
14 Et non respondit ei ad ullum verbum, ita ut miraretur præses vehementer.
Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
15 Per diem autem solemnem consueverat præses populo dimittere unum vinctum, quem voluissent:
Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.
16 habebat autem tunc vinctum insignem, qui dicebatur Barrabas.
Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.
17 Congregatis ergo illis, dixit Pilatus: Quem vultis dimittam vobis: Barabbam, an Jesum, qui dicitur Christus?
Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?
18 Sciebat enim quod per invidiam tradidissent eum.
For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.
19 Sedente autem illo pro tribunali, misit ad eum uxor ejus, dicens: Nihil tibi, et justo illi: multa enim passa sum hodie per visum propter eum.
Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.
20 Principes autem sacerdotum et seniores persuaserunt populis ut peterent Barabbam, Jesum vero perderent.
Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.
21 Respondens autem præses, ait illis: Quem vultis vobis de duobus dimitti? At illi dixerunt: Barabbam.
Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!
22 Dicit illis Pilatus: Quid igitur faciam de Jesu, qui dicitur Christus?
Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!
23 Dicunt omnes: Crucifigatur. Ait illis præses: Quid enim mali fecit? At illi magis clamabant dicentes: Crucifigatur.
Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!
24 Videns autem Pilatus quia nihil proficeret, sed magis tumultus fieret: accepta aqua, lavit manus coram populo, dicens: Innocens ego sum a sanguine justi hujus: vos videritis.
Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!
25 Et respondens universus populus, dixit: Sanguis ejus super nos, et super filios nostros.
Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
26 Tunc dimisit illis Barabbam: Jesum autem flagellatum tradidit eis ut crucifigeretur.
Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
27 Tunc milites præsidis suscipientes Jesum in prætorium, congregaverunt ad eum universam cohortem:
Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.
28 et exuentes eum, chlamydem coccineam circumdederunt ei,
Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,
29 et plectentes coronam de spinis, posuerunt super caput ejus, et arundinem in dextera ejus. Et genu flexo ante eum, illudebant ei, dicentes: Ave rex Judæorum.
og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!
30 Et exspuentes in eum, acceperunt arundinem, et percutiebant caput ejus.
Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.
31 Et postquam illuserunt ei, exuerunt eum chlamyde, et induerunt eum vestimentis ejus, et duxerunt eum ut crucifigerent.
Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
32 Exeuntes autem invenerunt hominem Cyrenæum, nomine Simonem: hunc angariaverunt ut tolleret crucem ejus.
Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.
33 Et venerunt in locum qui dicitur Golgotha, quod est Calvariæ locus.
Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,
34 Et dederunt ei vinum bibere cum felle mistum. Et cum gustasset, noluit bibere.
gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.
35 Postquam autem crucifixerunt eum, diviserunt vestimenta ejus, sortem mittentes: ut impleretur quod dictum est per prophetam dicentem: Diviserunt sibi vestimenta mea, et super vestem meam miserunt sortem.
De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;
36 Et sedentes servabant eum.
og de satt der og holdt vakt over ham.
37 Et imposuerunt super caput ejus causam ipsius scriptam: Hic est Jesus rex Judæorum.
Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.
38 Tunc crucifixi sunt cum eo duo latrones: unus a dextris, et unus a sinistris.
Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.
39 Prætereuntes autem blasphemabant eum moventes capita sua,
Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:
40 et dicentes: Vah! qui destruis templum Dei, et in triduo illud reædificas: salva temetipsum: si Filius Dei es, descende de cruce.
Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
41 Similiter et principes sacerdotum illudentes cum scribis et senioribus dicebant:
Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:
42 Alios salvos fecit, seipsum non potest salvum facere: si rex Israël est, descendat nunc de cruce, et credimus ei:
Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
43 confidit in Deo: liberet nunc, si vult eum: dixit enim: Quia Filius Dei sum.
Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.
44 Idipsum autem et latrones, qui crucifixi erant cum eo, improperabant ei.
På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.
45 A sexta autem hora tenebræ factæ sunt super universam terram usque ad horam nonam.
Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.
46 Et circa horam nonam clamavit Jesus voce magna, dicens: Eli, Eli, lamma sabacthani? hoc est: Deus meus, Deus meus, ut quid dereliquisti me?
Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
47 Quidam autem illic stantes, et audientes, dicebant: Eliam vocat iste.
Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!
48 Et continuo currens unus ex eis, acceptam spongiam implevit aceto, et imposuit arundini, et dabat ei bibere.
Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.
49 Ceteri vero dicebant: Sine, videamus an veniat Elias liberans eum.
Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!
50 Jesus autem iterum clamans voce magna, emisit spiritum.
Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.
51 Et ecce velum templi scissum est in duas partes a summo usque deorsum: et terra mota est, et petræ scissæ sunt,
Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,
52 et monumenta aperta sunt: et multa corpora sanctorum, qui dormierant, surrexerunt.
og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,
53 Et exeuntes de monumentis post resurrectionem ejus, venerunt in sanctam civitatem, et apparuerunt multis.
og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.
54 Centurio autem, et qui cum eo erant, custodientes Jesum, viso terræmotu, et his quæ fiebant, timuerunt valde, dicentes: Vere Filius Dei erat iste.
Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!
55 Erant autem ibi mulieres multæ a longe, quæ secutæ erant Jesum a Galilæa, ministrantes ei:
Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;
56 inter quas erat Maria Magdalene, et Maria Jacobi, et Joseph mater, et mater filiorum Zebedæi.
blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.
57 Cum autem sero factum esset, venit quidam homo dives ab Arimathæa, nomine Joseph, qui et ipse discipulus erat Jesu:
Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;
58 hic accessit ad Pilatum, et petiit corpus Jesu. Tunc Pilatus jussit reddi corpus.
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.
59 Et accepto corpore, Joseph involvit illud in sindone munda,
Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde
60 et posuit illud in monumento suo novo, quod exciderat in petra. Et advolvit saxum magnum ad ostium monumenti, et abiit.
og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.
61 Erant autem ibi Maria Magdalene, et altera Maria, sedentes contra sepulchrum.
Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
62 Altera autem die, quæ est post Parasceven, convenerunt principes sacerdotum et pharisæi ad Pilatum,
Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus
63 dicentes: Domine, recordati sumus, quia seductor ille dixit adhuc vivens: Post tres dies resurgam.
og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.
64 Jube ergo custodiri sepulchrum usque in diem tertium: ne forte veniant discipuli ejus, et furentur eum, et dicant plebi: Surrexit a mortuis: et erit novissimus error pejor priore.
Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.
65 Ait illis Pilatus: Habetis custodiam, ite, custodite sicut scitis.
Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!
66 Illi autem abeuntes, munierunt sepulchrum, signantes lapidem, cum custodibus.
De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.
