Mattheum 22
1 Et respondens Jesus, dixit iterum in parabolis eis, dicens:
Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
2 Simile factum est regnum cælorum homini regi, qui fecit nuptias filio suo.
Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3 Et misit servos suos vocare invitatos ad nuptias, et nolebant venire.
Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
4 Iterum misit alios servos, dicens: Dicite invitatis: Ecce prandium meum paravi, tauri mei et altilia occisa sunt, et omnia parata: venite ad nuptias.
Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
5 Illi autem neglexerunt: et abierunt, alius in villam suam, alius vero ad negotiationem suam:
Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
6 reliqui vero tenuerunt servos ejus, et contumeliis affectos occiderunt.
og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
7 Rex autem cum audisset, iratus est: et missis exercitibus suis, perdidit homicidas illos, et civitatem illorum succendit.
Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
8 Tunc ait servis suis: Nuptiæ quidem paratæ sunt, sed qui invitati erant, non fuerunt digni:
Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
9 ite ergo ad exitus viarum, et quoscumque inveneritis, vocate ad nuptias.
gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
10 Et egressi servi ejus in vias, congregaverunt omnes quos invenerunt, malos et bonos: et impletæ sunt nuptiæ discumbentium.
Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
11 Intravit autem rex ut videret discumbentes, et vidit ibi hominem non vestitum veste nuptiali.
Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
12 Et ait illi: Amice, quomodo huc intrasti non habens vestem nuptialem? At ille obmutuit.
Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
13 Tunc dicit rex ministris: Ligatis manibus et pedibus ejus, mittite eum in tenebras exteriores: ibi erit fletus et stridor dentium.
Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
14 Multi enim sunt vocati, pauci vero electi.
For mange er kalt, men få er utvalgt.
15 Tunc abeuntes pharisæi, consilium inierunt ut caperent eum in sermone.
Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
16 Et mittunt ei discipulos suos cum Herodianis, dicentes: Magister, scimus quia verax es, et viam Dei in veritate doces, et non est tibi cura de aliquo: non enim respicis personam hominum:
Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
17 dic ergo nobis quid tibi videtur, licet censum dare Cæsari, an non?
Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
18 Cognita autem Jesus nequitia eorum, ait: Quid me tentatis, hypocritæ?
Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
19 ostendite mihi numisma census. At illi obtulerunt ei denarium.
Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
20 Et ait illis Jesus: Cujus est imago hæc, et superscriptio?
Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
21 Dicunt ei: Cæsaris. Tunc ait illis: Reddite ergo quæ sunt Cæsaris, Cæsari: et quæ sunt Dei, Deo.
De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
22 Et audientes mirati sunt, et relicto eo abierunt.
Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
23 In illo die accesserunt ad eum sadducæi, qui dicunt non esse resurrectionem: et interrogaverunt eum,
Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
24 dicentes: Magister, Moyses dixit: Si quis mortuus fuerit non habens filium, ut ducat frater ejus uxorem illius, et suscitet semen fratri suo.
Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
25 Erant autem apud nos septem fratres: et primus, uxore ducta, defunctus est: et non habens semen, reliquit uxorem suam fratri suo.
Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
26 Similiter secundus, et tertius usque ad septimum.
Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
27 Novissime autem omnium et mulier defuncta est.
Men sist av alle døde kvinnen.
28 In resurrectione ergo cujus erit de septem uxor? omnes enim habuerunt eam.
Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
29 Respondens autem Jesus, ait illis: Erratis nescientes Scripturas, neque virtutem Dei.
Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
30 In resurrectione enim neque nubent, neque nubentur: sed erunt sicut angeli Dei in cælo.
For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
31 De resurrectione autem mortuorum non legistis quod dictum est a Deo dicente vobis:
Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
32 Ego sum Deus Abraham, et Deus Isaac, et Deus Jacob? Non est Deus mortuorum, sed viventium.
Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
33 Et audientes turbæ, mirabantur in doctrina ejus.
Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
34 Pharisæi autem audientes quod silentium imposuisset sadducæis, convenerunt in unum:
Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
35 et interrogavit eum unus ex eis legis doctor, tentans eum:
og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
36 Magister, quod est mandatum magnum in lege?
Mester! hvilket bud er det største i loven?
37 Ait illi Jesus: Diliges Dominum Deum tuum ex toto corde tuo, et in tota anima tua, et in tota mente tua.
Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
38 Hoc est maximum, et primum mandatum.
Dette er det største og første bud.
39 Secundum autem simile est huic: Diliges proximum tuum, sicut teipsum.
Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
40 In his duobus mandatis universa lex pendet, et prophetæ.
På disse to bud hviler hele loven og profetene.
41 Congregatis autem pharisæis, interrogavit eos Jesus,
Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 dicens: Quid vobis videtur de Christo? cujus filius est? Dicunt ei: David.
Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
43 Ait illis: Quomodo ergo David in spiritu vocat eum Dominum, dicens:
Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
44 Dixit Dominus Domino meo: Sede a dextris meis, donec ponam inimicos tuos scabellum pedum tuorum?
Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
45 Si ergo David vocat eum Dominum, quomodo filius ejus est?
Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
46 Et nemo poterat ei respondere verbum: neque ausus fuit quisquam ex illa die eum amplius interrogare.
Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
