Lucam 21
1 Respiciens autem, vidit eos qui mittebant munera sua in gazophylacium, divites.
Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2 Vidit autem et quamdam viduam pauperculam mittentem æra minuta duo.
Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
3 Et dixit: Vere dico vobis, quia vidua hæc pauper plus quam omnes misit.
Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
4 Nam omnes hi ex abundanti sibi miserunt in munera Dei: hæc autem ex eo quod deest illi, omnem victum suum quem habuit, misit.
For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5 Et quibusdam dicentibus de templo quod bonis lapidibus et donis ornatum esset, dixit:
Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
6 Hæc quæ videtis, venient dies in quibus non relinquetur lapis super lapidem, qui non destruatur.
Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
7 Interrogaverunt autem illum, dicentes: Præceptor, quando hæc erunt, et quod signum cum fieri incipient?
Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
8 Qui dixit: Videte ne seducamini: multi enim venient in nomine meo, dicentes quia ego sum: et tempus appropinquavit: nolite ergo ire post eos.
Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
9 Cum autem audieritis prælia et seditiones, nolite terreri: oportet primum hæc fieri, sed nondum statim finis.
Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
10 Tunc dicebat illis: Surget gens contra gentem, et regnum adversus regnum.
Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
11 Et terræmotus magni erunt per loca, et pestilentiæ, et fames, terroresque de cælo, et signa magna erunt.
og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
12 Sed ante hæc omnia injicient vobis manus suas, et persequentur tradentes in synagogas et custodias, trahentes ad reges et præsides propter nomen meum:
Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
13 continget autem vobis in testimonium.
det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
14 Ponite ergo in cordibus vestris non præmeditari quemadmodum respondeatis:
Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
15 ego enim dabo vobis os et sapientiam, cui non poterunt resistere et contradicere omnes adversarii vestri.
for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
16 Trademini autem a parentibus, et fratribus, et cognatis, et amicis, et morte afficient ex vobis:
Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
17 et eritis odio omnibus propter nomen meum:
og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18 et capillus de capite vestro non peribit.
Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
19 In patientia vestra possidebitis animas vestras.
Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
20 Cum autem videritis circumdari ab exercitu Jerusalem, tunc scitote quia appropinquavit desolatio ejus:
Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
21 tunc qui in Judæa sunt, fugiant ad montes, et qui in medio ejus, discedant: et qui in regionibus, non intrent in eam,
Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
22 quia dies ultionis hi sunt, ut impleantur omnia quæ scripta sunt.
for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
23 Væ autem prægnantibus et nutrientibus in illis diebus! erit enim pressura magna super terram, et ira populo huic.
Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
24 Et cadent in ore gladii, et captivi ducentur in omnes gentes, et Jerusalem calcabitur a gentibus, donec impleantur tempora nationum.
og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
25 Et erunt signa in sole, et luna, et stellis, et in terris pressura gentium præ confusione sonitus maris, et fluctuum:
Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
26 arescentibus hominibus præ timore, et exspectatione, quæ supervenient universo orbi: nam virtutes cælorum movebuntur:
mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
27 et tunc videbunt Filium hominis venientem in nube cum potestate magna et majestate.
Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
28 His autem fieri incipientibus, respicite, et levate capita vestra: quoniam appropinquat redemptio vestra.
Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
29 Et dixit illis similitudinem: Videte ficulneam, et omnes arbores:
Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
30 cum producunt jam ex se fructum, scitis quoniam prope est æstas.
Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
31 Ita et vos cum videritis hæc fieri, scitote quoniam prope est regnum Dei.
Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
32 Amen dico vobis, quia non præteribit generatio hæc, donec omnia fiant.
Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
33 Cælum et terra transibunt: verba autem mea non transibunt.
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
34 Attendite autem vobis, ne forte graventur corda vestra in crapula, et ebrietate, et curis hujus vitæ, et superveniat in vos repentina dies illa:
Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
35 tamquam laqueus enim superveniet in omnes qui sedent super faciem omnis terræ.
for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
36 Vigilate itaque, omni tempore orantes, ut digni habeamini fugere ista omnia quæ futura sunt, et stare ante Filium hominis.
Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
37 Erat autem diebus docens in templo: noctibus vero exiens, morabatur in monte qui vocatur Oliveti.
Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
38 Et omnis populus manicabat ad eum in templo audire eum.
Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
