Lucam 14

1 Et factum est cum intraret Jesus in domum cujusdam principis pharisæorum sabbato manducare panem, et ipsi observabant eum.

Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

2 Et ecce homo quidam hydropicus erat ante illum.

se, da var der en vattersottig mann like for ham.

3 Et respondens Jesus dixit ad legisperitos et pharisæos, dicens: Si licet sabbato curare?

Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

4 At illi tacuerunt. Ipse vero apprehensum sanavit eum, ac dimisit.

Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

5 Et respondens ad illos dixit: Cujus vestrum asinus, aut bos in puteum cadet, et non continuo extrahet illum die sabbati?

Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

6 Et non poterant ad hæc respondere illi.

Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

7 Dicebat autem et ad invitatos parabolam, intendens quomodo primos accubitus eligerent, dicens ad illos:

Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

8 Cum invitatus fueris ad nuptias, non discumbas in primo loco, ne forte honoratior te sit invitatus ab illo.

Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

9 Et veniens is, qui te et illum vocavit, dicat tibi: Da huic locum: et tunc incipias cum rubore novissimum locum tenere.

og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

10 Sed cum vocatus fueris, vade, recumbe in novissimo loco: ut, cum venerit qui te invitavit, dicat tibi: Amice, ascende superius. Tunc erit tibi gloria coram simul discumbentibus:

Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

11 quia omnis, qui se exaltat, humiliabitur: et qui se humiliat, exaltabitur.

for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

12 Dicebat autem et ei, qui invitaverat: Cum facis prandium, aut cœnam, noli vocare amicos tuos, neque fratres tuos, neque cognatos, neque vicinos divites: ne forte te et ipsi reinvitent, et fiat tibi retributio;

Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

13 sed cum facis convivium, voca pauperes, debiles, claudos, et cæcos:

Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

14 et beatus eris, quia non habent retribuere tibi: retribuetur enim tibi in resurrectione justorum.

så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

15 Hæc cum audisset quidam de simul discumbentibus, dixit illi: Beatus qui manducabit panem in regno Dei.

Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

16 At ipse dixit ei: Homo quidam fecit cœnam magnam, et vocavit multos.

Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

17 Et misit servum suum hora cœnæ dicere invitatis ut venirent, quia jam parata sunt omnia.

og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

18 Et cœperunt simul omnes excusare. Primus dixit ei: Villam emi, et necesse habeo exire, et videre illam: rogo te, habe me excusatum.

Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

19 Et alter dixit: Juga boum emi quinque, et eo probare illa: rogo te, habe me excusatum.

Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

20 Et alius dixit: Uxorem duxi, et ideo non possum venire.

Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

21 Et reversus servus nuntiavit hæc domino suo. Tunc iratus paterfamilias, dixit servo suo: Exi cito in plateas et vicos civitatis: et pauperes, ac debiles, et cæcos, et claudos introduc huc.

Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

22 Et ait servus: Domine, factum est ut imperasti, et adhuc locus est.

Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

23 Et ait dominus servo: Exi in vias, et sæpes: et compelle intrare, ut impleatur domus mea.

Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

24 Dico autem vobis quod nemo virorum illorum qui vocati sunt, gustabit cœnam meam.

For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

25 Ibant autem turbæ multæ cum eo: et conversus dixit ad illos:

Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

26 Si quis venit ad me, et non odit patrem suum, et matrem, et uxorem, et filios, et fratres, et sorores, adhuc autem et animam suam, non potest meus esse discipulus.

Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

27 Et qui non bajulat crucem suam, et venit post me, non potest meus esse discipulus.

Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

28 Quis enim ex vobis volens turrim ædificare, non prius sedens computat sumptus, qui necessarii sunt, si habeat ad perficiendum,

For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

29 ne, posteaquam posuerit fundamentum, et non potuerit perficere, omnes qui vident, incipiant illudere ei,

forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

30 dicentes: Quia hic homo cœpit ædificare, et non potuit consummare?

Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

31 Aut quis rex iturus committere bellum adversus alium regem, non sedens prius cogitat, si possit cum decem millibus occurrere ei, qui cum viginti millibus venit ad se?

Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

32 Alioquin adhuc illo longe agente, legationem mittens rogat ea quæ pacis sunt.

Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

33 Sic ergo omnis ex vobis, qui non renuntiat omnibus quæ possidet, non potest meus esse discipulus.

Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

34 Bonum est sal: si autem sal evanuerit, in quo condietur?

Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

35 Neque in terram, neque in sterquilinium utile est, sed foras mittetur. Qui habet aures audiendi, audiat.

Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!