Iohannem 10
1 Amen, amen dico vobis: qui non intrat per ostium in ovile ovium, sed ascendit aliunde, ille fur est et latro.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
2 Qui autem intrat per ostium, pastor est ovium.
men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
3 Huic ostiarius aperit, et oves vocem ejus audiunt, et proprias ovas vocat nominatim, et educit eas.
For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
4 Et cum proprias oves emiserit, ante eas vadit: et oves illum sequuntur, quia sciunt vocem ejus.
Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
5 Alienum autem non sequuntur, sed fugiunt ab eo: quia non noverunt vocem alienorum.
men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
6 Hoc proverbium dixit eis Jesus: illi autem non cognoverunt quid loqueretur eis.
Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
7 Dixit ergo eis iterum Jesus: Amen, amen dico vobis, quia ego sum ostium ovium.
Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
8 Omnes quotquot venerunt, fures sunt, et latrones, et non audierunt eos oves.
Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
9 Ego sum ostium. Per me si quis introierit, salvabitur: et ingredietur, et egredietur, et pascua inveniet.
Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
10 Fur non venit nisi ut furetur, et mactet, et perdat. Ego veni ut vitam habeant, et abundantius habeant.
Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
11 Ego sum pastor bonus. Bonus pastor animam suam dat pro ovibus suis.
Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
12 Mercenarius autem, et qui non est pastor, cujus non sunt oves propriæ, videt lupum venientem, et dimittit oves, et fugit: et lupus rapit, et dispergit oves;
Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
13 mercenarius autem fugit, quia mercenarius est, et non pertinet ad eum de ovibus.
for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
14 Ego sum pastor bonus: et cognosco meas, et cognoscunt me meæ.
Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
15 Sicut novit me Pater, et ego agnosco Patrem: et animam meam pono pro ovibus meis.
likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
16 Et alias oves habeo, quæ non sunt ex hoc ovili: et illas oportet me adducere, et vocem meam audient, et fiet unum ovile et unus pastor.
Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
17 Propterea me diligit Pater: quia ego pono animam meam, ut iterum sumam eam.
Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
18 Nemo tollit eam a me: sed ego pono eam a meipso, et potestatem habeo ponendi eam, et potestatem habeo iterum sumendi eam. Hoc mandatum accepi a Patre meo.
Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
19 Dissensio iterum facta est inter Judæos propter sermones hos.
Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
20 Dicebant autem multi ex ipsis: Dæmonium habet, et insanit: quid eum auditis?
og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
21 Alii dicebant: Hæc verba non sunt dæmonium habentis: numquid dæmonium potest cæcorum oculos aperire?
Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
22 Facta sunt autem Encænia in Jerosolymis, et hiems erat.
Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
23 Et ambulabat Jesus in templo, in porticu Salomonis.
og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
24 Circumdederunt ergo eum Judæi, et dicebant ei: Quousque animam nostram tollis? si tu es Christus, dic nobis palam.
Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
25 Respondit eis Jesus: Loquor vobis, et non creditis: opera quæ ego facio in nomine Patris mei, hæc testimonium perhibent de me:
Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
26 sed vos non creditis, quia non estis ex ovibus meis.
men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
27 Oves meæ vocem meam audiunt, et ego cognosco eas, et sequuntur me:
Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
29 Pater meus quod dedit mihi, majus omnibus est: et nemo potest rapere de manu Patris mei.
Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
30 Ego et Pater unum sumus.
jeg og Faderen, vi er ett.
31 Sustulerunt ergo lapides Judæi, ut lapidarent eum.
Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
32 Respondit eis Jesus: Multa bona opera ostendi vobis ex Patre meo: propter quod eorum opus me lapidatis?
Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
33 Responderunt ei Judæi: De bono opere non lapidamus te, sed de blasphemia; et quia tu homo cum sis, facis teipsum Deum.
Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
34 Respondit eis Jesus: Nonne scriptum est in lege vestra, Quia ego dixi: Dii estis?
Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
35 Si illos dixit deos, ad quos sermo Dei factus est, et non potest solvi Scriptura:
Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
36 quem Pater sanctificavit, et misit in mundum vos dicitis: Quia blasphemas, quia dixi: Filius Dei sum?
sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
37 Si non facio opera Patris mei, nolite credere mihi.
Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
38 Si autem facio: etsi mihi non vultis credere, operibus credite, ut cognoscatis, et credatis quia Pater in me est, et ego in Patre.
men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
39 Quærebant ergo eum apprehendere: et exivit de manibus eorum.
De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
40 Et abiit iterum trans Jordanem, in eum locum ubi erat Joannes baptizans primum, et mansit illic;
Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
41 et multi venerunt ad eum, et dicebant: Quia Joannes quidem signum fecit nullum.
Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
42 Omnia autem quæcumque dixit Joannes de hoc, vera erant. Et multi crediderunt in eum.
Og mange trodde på ham der.
