Job 36
1 Addens quoque Eliu, hæc locutus est:
Og Elihu blev ved og sa:
2 [Sustine me paululum, et indicabo tibi: adhuc enim habeo quod pro Deo loquar.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 Repetam scientiam meam a principio, et operatorem meum probabo justum.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 Vere enim absque mendacio sermones mei, et perfecta scientia probabitur tibi.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 Deus potentes non abjicit, cum et ipse sit potens:
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 sed non salvat impios, et judicium pauperibus tribuit.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 Non auferet a justo oculos suos: et reges in solio collocat in perpetuum, et illi eriguntur.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 Et si fuerint in catenis, et vinciantur funibus paupertatis,
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 indicabit eis opera eorum, et scelera eorum, quia violenti fuerunt.
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 Revelabit quoque aurem eorum, ut corripiat: et loquetur, ut revertantur ab iniquitate.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 Si audierint et observaverint, complebunt dies suos in bono, et annos suos in gloria:
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 si autem non audierint, transibunt per gladium, et consumentur in stultitia.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 Simulatores et callidi provocant iram Dei, neque clamabunt cum vincti fuerint.
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 Morietur in tempestate anima eorum, et vita eorum inter effeminatos.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 Eripiet de angustia sua pauperem, et revelabit in tribulatione aurem ejus.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 Igitur salvabit te de ore angusto latissime, et non habente fundamentum subter se: requies autem mensæ tuæ erit plena pinguedine.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 Causa tua quasi impii judicata est: causam judiciumque recipies.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 Non te ergo superet ira ut aliquem opprimas: nec multitudo donorum inclinet te.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 Depone magnitudinem tuam absque tribulatione, et omnes robustos fortitudine.
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 Ne protrahas noctem, ut ascendant populi pro eis.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Cave ne declines ad iniquitatem: hanc enim cœpisti sequi post miseriam.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 Ecce Deus excelsus in fortitudine sua, et nullus ei similis in legislatoribus.
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 Quis poterit scrutari vias ejus? aut quis potest ei dicere: Operatus es iniquitatem?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Memento quod ignores opus ejus, de quo cecinerunt viri.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 Omnes homines vident eum: unusquisque intuetur procul.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Ecce Deus magnus vincens scientiam nostram: numerus annorum ejus inæstimabilis.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 Qui aufert stillas pluviæ, et effundit imbres ad instar gurgitum,
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 qui de nubibus fluunt quæ prætexunt cuncta desuper.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 Si voluerit extendere nubes quasi tentorium suum,
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 et fulgurare lumine suo desuper, cardines quoque maris operiet.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 Per hæc enim judicat populos, et dat escas multis mortalibus.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 In manibus abscondit lucem, et præcepit ei ut rursus adveniat.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 Annuntiat de ea amico suo, quod possessio ejus sit, et ad eam possit ascendere.]
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
