Corinthios I 10
1 Nolo enim vos ignorare fratres, quoniam patres nostri omnes sub nube fuerunt, et omnes mare transierunt,
For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
2 et omnes in Moyse baptizati sunt in nube, et in mari:
og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
3 et omnes eamdem escam spiritalem manducaverunt,
og de åt alle den samme åndelige mat
4 et omnes eumdem potum spiritalem biberunt (bibebant autem de spiritali, consequente eos, petra: petra autem erat Christus):
og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
5 sed non in pluribus eorum beneplacitum est Deo: nam prostrati sunt in deserto.
allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
6 Hæc autem in figura facta sunt nostri, ut non simus concupiscentes malorum, sicut et illi concupierunt.
Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
7 Neque idololatræ efficiamini, sicut quidam ex ipsis: quemadmodum scriptum est: Sedit populus manducare, et bibere, et surrexerunt ludere.
Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
8 Neque fornicemur, sicut quidam ex ipsis fornicati sunt, et ceciderunt una die viginti tria millia.
La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
9 Neque tentemus Christum, sicut quidam eorum tentaverunt, et a serpentibus perierunt.
La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
10 Neque murmuraveritis, sicut quidam eorum murmuraverunt, et perierunt ab exterminatore.
Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
11 Hæc autem omnia in figura contingebant illis: scripta sunt autem ad correptionem nostram, in quos fines sæculorum devenerunt. (aiōn g165)
Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. (aiōn g165)
12 Itaque qui se existimat stare, videat ne cadat.
Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
13 Tentatio vos non apprehendat nisi humana: fidelis autem Deus est, qui non patietur vos tentari supra id quod potestis, sed faciet etiam cum tentatione proventum ut possitis sustinere.
Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
14 Propter quod, carissimi mihi, fugite ab idolorum cultura:
Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
15 ut prudentibus loquor, vos ipsi judicate quod dico.
Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
16 Calix benedictionis, cui benedicimus, nonne communicatio sanguinis Christi est? et panis quem frangimus, nonne participatio corporis Domini est?
Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
17 Quoniam unus panis, unum corpus multi sumus, omnes qui de uno pane participamus.
Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
18 Videte Israël secundum carnem: nonne qui edunt hostias, participes sunt altaris?
Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
19 Quid ergo? dico quod idolis immolatum sit aliquid? aut quod idolum, sit aliquid?
Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
20 Sed quæ immolant gentes, dæmoniis immolant, et non Deo. Nolo autem vos socios fieri dæmoniorum:
Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
21 non potestis calicem Domini bibere, et calicem dæmoniorum; non potestis mensæ Domini participes esse, et mensæ dæmoniorum.
I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
22 An æmulamur Dominum? numquid fortiores illo sumus? Omnia mihi licent, sed non omnia expediunt.
Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
23 Omnia mihi licent, sed non omnia ædificat.
Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
24 Nemo quod suum est quærat, sed quod alterius.
Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
25 Omne quod in macello venit, manducate, nihil interrogantes propter conscientiam.
Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
26 Domini est terra, et plenitudo ejus.
for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
27 Si quis vocat vos infidelium, et vultis ire: omne quod vobis apponitur, manducate, nihil interrogantes propter conscientiam.
Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
28 Si quis autem dixerit: Hoc immolatum est idolis: nolite manducare propter illum qui indicavit, et propter conscientiam:
Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
29 conscientiam autem dico non tuam, sed alterius. Ut quid enim libertas mea judicatur ab aliena conscientia?
Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30 Si ego cum gratia participo, quid blasphemor pro eo quod gratias ago?
Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
31 Sive ergo manducatis, sive bibitis, sive aliud quid facitis: omnia in gloriam Dei facite.
Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
32 Sine offensione estote Judæis, et gentibus, et ecclesiæ Dei:
Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
33 sicut et ego per omnia omnibus placeo, non quærens quod mihi utile est, sed quod multis: ut salvi fiant.
likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
