< زەبوورەکان 87 >

زەبوورێکی کوڕانی قۆرەح. گۆرانییەک. خودا لە کێوی پیرۆز بناغەکانی شارەکەی دانا، 1
Av Korahs barn; en salme, en sang. Den stad han har grunnfestet på de hellige berg,
یەزدان دەروازەکانی سییۆنی لە هەموو ماڵی یاقوب خۆشتر دەوێت. 2
Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger.
ئەی شاری خودا، بە شکۆمەندی باست کراوە: 3
Herlige ting er sagt om dig, du Guds stad. (Sela)
«ئەوانەی دەمناسن ناویان دەهێنمەوە یادم، خەڵکی ڕاهەب و بابل لەنێویاندان، لەگەڵ فەلەستیە و سور و خەڵکی کوش، سەبارەت بە ئەوان دەگوترێت:”ئەم کەسە لە سییۆن لەدایک بووە.“» 4
Jeg nevner Rahab og Babel blandt dem som kjenner mig; se filisteren og tyrieren med etioperen: Denne er født der.
دەربارەی سییۆن دەگوترێ: «ئەمە و ئەوەی تێدا لەدایک بووە و خودای هەرەبەرز خۆی دەیچەسپێنێت.» 5
Og om Sion skal det sies: Hver og en er født der. Og han, den Høieste, gjør det fast.
یەزدان لە پەڕتووکی گەلاندا تۆماری دەکات: «ئەمە لە سییۆن لەدایک بووە.» 6
Herren skal telle når folkene blir opskrevet, og si: Denne er født der. (Sela)
سەماکەران گۆرانی دەڵێن: «هەموو سەرچاوەکانم لە تۆوەیە.» 7
Og de som synger og danser, skal si: Alle mine kilder er i dig.

< زەبوورەکان 87 >