< زەبوورەکان 48 >

گۆرانییەک، زەبوورێکی کوڕانی قۆرەح. یەزدان مەزنە و شایانی هەموو ستایشێکە، لە شاری خودامان، لە کێوی پیرۆزی خۆی. 1
En Sang. En Salme af Koras Sønner.
کێوی سییۆن جوانە لە بەرزاییدا، خۆشی هەموو زەوییە، وەک لووتکەی شاخی چافۆن، شاری پاشای گەورەیە. 2
Stor og højlovet er vor Gud i sin Stad.
خودا لەناو قەڵاکانی وەک پەناگایەک ناسراوە. 3
Smukt løfter sig hans hellige Bjerg, al Jordens Fryd, Zions Bjerg i det højeste Nord, den store Konges By.
ئەوەتا پاشاکان هێزیان کۆکردەوە، ئەوەتا پێکەوە هاتنە پێشەوە، 4
Som Værn gjorde Gud sig kendt i dens Borge.
کە بینییان تاسان، بە ترسەوە هەڵاتن. 5
Thi Kongerne samlede sig, rykked frem tilsammen;
لەوێ لەرزیان لێهات، ژانیان گرت، وەک ژن لە کاتی منداڵبوون. 6
de saa og tav paa Stedet, flyed i Angst,
وەک کەشتییەکانی تەرشیش تێکت شکاندن، بە بای ڕۆژهەڵات تەفروتونات کردن. 7
af Rædsel grebes de brat, af Veer som en, der føder.
هەروەک بیستمان، ئاواش بینیمان لە شاری یەزدانی سوپاسالار، لە شاری خودامان: «خودا هەتاهەتایە دەیچەسپێنێت.» 8
Med Østenstormen knuser du Tarsisskibe.
ئەی خودایە، لە ناوەندی پەرستگاکەت بیر لە خۆشەویستییە نەگۆڕەکەت دەکەینەوە. 9
Som vi havde hørt det, saa vi det selv i Hærskarers HERRES By, i vor Guds By; til evig Tid lader Gud den staa. (Sela)
ئەی خودایە، وەک ناوت ستایشت دەگاتە ئەوپەڕی زەوی، دەستە ڕاستت پڕە لە ڕاستودروستی. 10
I din Helligdom tænker vi, Gud, paa din Miskundhed;
کێوی سییۆن شادمان دەبێت، کچانی یەهودا دڵخۆش دەبن بەهۆی دادوەرییەکانت. 11
som dit Navn saa lyder din Pris til Jordens Grænser. Din højre er fuld af Retfærd,
بە دەوری سییۆندا بگەڕێن، بە دەوریدا بسووڕێنەوە، قوللەکانی بژمێرن، 12
Zions Bjerg fryder sig, Judas Døtre jubler over dine Domme.
لە شووراکانی وردبنەوە، بڕواننە قەڵاکانی، هەتا بۆ نەوەی داهاتووی باس بکەن. 13
Drag rundt om Zion, gaa rundt og tæl dets Taarne,
هەتاهەتایە ئەم خودایە خودامانە، تاکو مردنیش ئەو ڕابەرمانە. 14
læg Mærke til dets Ringmur, gaa gennem dets Borge, at I kan melde Slægten, der kommer: Saadan er Gud, vor Gud for evigt og altid, han skal lede os. Al-mut.

< زەبوورەکان 48 >