< زەبوورەکان 129 >

گۆرانی گەشتیاران. «لە گەنجییەتیم زۆر هەراسانیان کردم!» با ئێستا ئیسرائیل بڵێت: 1
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
«لە گەنجییەتیم زۆر هەراسانیان کردم! بەڵام بەسەرمدا زاڵ نەبوون. 2
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
جوتیارەکان جووتیان لەسەر پشتم کرد و هێڵی جووتەکانیان درێژکردەوە.» 3
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
بەڵام یەزدان ڕاستودروستە، پەتی بەدکارانی پچڕاند. 4
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
با هەموو ئەوانەی ڕقیان لە سییۆنە ڕیسوا بن و ببەزن. 5
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
با بە دەردی گیای سەربان بچن، پێش ئەوەی گەشە بکات وشک دەبێت، 6
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
ئەوەی نە دەستی دروێنەکەر پڕ دەکات و نە باوەشی گیشەکەر. 7
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
با ئەوانەی بەلایانەوە تێدەپەڕن پێیان نەڵێن: «بەرەکەتی یەزدانتان لێ بێت! بە ناوی یەزدان داوای بەرەکەتتان بۆ دەکەین!» 8
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

< زەبوورەکان 129 >