< زەبوورەکان 109 >

بۆ سەرۆکی کۆمەڵی مۆسیقاژەنان، زەبوورێکی داود. ئەی خودایە، ئەوەی ستایشت دەکەم، بێدەنگ مەبە، 1
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
چونکە دەمی بەدکار و دەمی فریودەر لێم کراونەتەوە، بە زمانی درۆ قسەم لەسەر دەکەن. 2
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
بە قسەی ڕقەوە دەوریان گرتووم، بەبێ هۆ لە دژم دەجەنگن. 3
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
لە جیاتی خۆشەویستییەکەم دژایەتیم دەکەن، بەڵام من نوێژم کردووە. 4
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
لە پاداشتی چاکە خراپەم لەگەڵ دەکەن، ڕقیش لە پاداشتی خۆشەویستیم. 5
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
بەدکارێکی لەسەر دابنێ، با سکاڵاکار لەلای ڕاستیەوە ڕاوەستێت. 6
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
با لە دادگایی تاوانبار بکرێت، با نوێژی بۆی بە گوناه دابنرێت. 7
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
با ڕۆژگاری کورت بێت، یەکێکی دیکە ئەرکەکەی ئەو وەربگرێت! 8
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
با کوڕەکانی هەتیو بن، ژنی بێوەژن بێت. 9
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
با کوڕەکانی سەرگەردان بن و سواڵ بکەن، لە ماڵە کاولەکانیان دەربکرێن. 10
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
با هەرچی هەیەتی خاوەن قەرز بیبات، بێگانەش بەری ڕەنجی تاڵان بکەن. 11
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
با کەس نەبێت دەستی خۆشەویستی بۆ درێژ بکات، کەس نەبێت دڵی بە هەتیوەکانی بسووتێت! 12
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
با نەوەکانی ببڕێتەوە، ناوی لە نەوەی داهاتوو بسڕێتەوە! 13
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
با تاوانەکانی باوباپیرانی بخرێنە بەردەم یەزدان، با گوناهەکانی دایکی نەسڕێنەوە! 14
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
با هەمیشە لەبەردەم یەزدان بن هەتا یادیان لەسەر زەوی ببڕێتەوە! 15
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
لەبەر ئەوەی بیری نەکردەوە کە خۆشەویستی نەگۆڕ بنوێنێت، بەڵکو کەسی هەژار و نەدار و دڵشکاوی ڕاوناوە و کوشتووە. 16
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
حەزی لە نەفرەت لێکردن بوو، با بۆی بێت! دڵشاد نەبوو بە داوای بەرەکەت بۆ کردن، با لێی دووربکەوێتەوە! 17
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
نەفرەتی وەک کراس لەبەرکردبوو، وەک ئاو چووە ناو لەشی، وەک ڕۆن چووە ناو ئێسقانەکانی. 18
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
با وەک بەرگێک بێ لە خۆی بیپێچێتەوە، هەمیشە وەک پشتێنێک بێ لە خۆی بیبەستێت! 19
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
با ئەمە کرێی یەزدان بێت بۆ سکاڵاکارانم، ئەوانەی بە خراپە لە دژی من دەدوێن. 20
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
بەڵام تۆ ئەی یەزدانی پەروەردگار، لە پێناوی ناوی خۆت چاکەم لەگەڵ بکە، دەربازم بکە، چونکە خۆشەویستییە نەگۆڕەکەت چاکە. 21
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
لەبەر ئەوەی من هەژار و نەدارم، دڵم لە ناخمدا بریندارە. 22
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
وەک سێبەری ئێوارە دەڕۆم، وەک کوللە هەڵدەوەرێم. 23
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
ئەژنۆم شل بووە لەبەر ڕۆژووگرتن، لەشم لاواز بووە لە کەمی چەوری. 24
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
بووم بە سووکایەتی بۆیان، دەمبینن سەر بادەدەن. 25
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
ئەی یەزدان، خودای من، یارمەتیم بدە، بەگوێرەی خۆشەویستییە نەگۆڕەکەت ڕزگارم بکە. 26
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
با بزانن کە ئەمە دەستی تۆیە، ئەی یەزدان، کە تۆ ئەمەت کردووە. 27
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
ئەوان نەفرەت دەکەن، بەڵام تۆ بەرەکەت دەدەیت، هەستان و شەرمەزار بوون، بەڵام خزمەتکاری تۆ دڵخۆش بوو. 28
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
با سکاڵاکارانم بەرگی نامەردی بکەنە بەر، با شەرمەزاری وەک کەوا لە خۆیان بئاڵێنن. 29
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
بە دەمی خۆم زۆر سوپاسی یەزدان دەکەم، لەنێو خەڵکێکی زۆر ستایشی دەکەم، 30
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
چونکە ئەو لە دەستەڕاستی نەدار ڕادەوەستێت، بۆ ڕزگارکردنی لەوانەی حوکمی بەسەردا دەدەن. 31
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

< زەبوورەکان 109 >