< پەندەکانی سلێمان 6 >

ڕۆڵە، ئەگەر بووی بە کەفیلی دراوسێکەت، ئەگەر لەگەڵ بێگانەیەک تەوقەت کرد، 1
Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,
ئەگەر بە داوی قسەکانی دەمتەوە بوویت، بە قسەی دەمی خۆت پێوە بوویت، 2
har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,
ڕۆڵە، ئەمە بکە و فریای خۆت بکەوە، چونکە ژێردەستەی دراوسێکەت بوویت، بڕۆ، خۆت نزم بکەرەوە و لە هاوڕێکەت بپاڕێوە. 3
så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,
خەو مەدە چاوەکانت و پێڵووەکانت خەواڵوو نەبن. 4
unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,
وەک مامز خۆت لە دەست ڕاوچی دەرباز بکە، وەک چۆلەکە لە تەڵەی ڕاوچی. 5
frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!
ئەی تەمبەڵ، بڕۆ لای مێروولە، بڕوانە ڕێگاکانی و ببە بە دانا. 6
Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
بێ ئەوەی پێشەوا و کوێخا و فەرمانڕەوای هەبێت، 7
Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
بەڵام لە هاویندا نانی خۆی ئەمبار دەکات و لە کاتی دروێنەدا خۆراکی خۆی کۆدەکاتەوە. 8
sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
ئەی تەمبەڵ، هەتا کەی پاڵدەدەیتەوە؟ کەی لە خەوەکەت هەڵدەستی؟ 9
Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
کەمێک خەوتن، کەمێک خەواڵووبوون، کەمێکیش دەست تێکنان بۆ ڕاکشان، 10
Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
ئینجا هەژاریت وەک چەتە دێت، نەبوونیشت وەک چەکدار. 11
Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
کەسی هیچوپووچ، پیاوی چەواشەکار، بە زمان خواری ڕەفتار دەکات، 12
En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
چاوی دەقوچێنێت و بەپێی ئاماژە دەکات و بە پەنجە دەریدەبڕێت، 13
som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
فێڵ لە دڵیدایە، خراپە دادەهێنێت، هەموو کاتێک ناکۆکی دەوروژێنێت. 14
som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
لەبەر ئەوە لەپڕ لێی دەقەومێت، لەناکاو دەشکێت و چارەسەری نییە. 15
Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
شەش شت هەن یەزدان ڕقی لێیانە، حەوتیش قێزەونە لەلای: 16
Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
چاوی بەفیز، زمانی درۆزن، دەستێک کە خوێنی بێتاوانی ڕشتبێت، 17
Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
دڵێک پیلانی خراپ دابهێنێت، پێیەک بە پەلە بەرەو خراپەکاری ڕابکات، 18
et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
شایەتی درۆزن درۆ بڵاو بکاتەوە و وروژێنەری ناکۆکی نێوان برایان. 19
den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
ڕۆڵە، ڕاسپاردەکانی باوکت بەجێبگەیەنە و فێرکردنەکانی دایکت پشتگوێ مەخە. 20
Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
هەمیشە بە دڵتەوە گرێیان بدە و بە گەردنی خۆتەوە هەڵیانواسە. 21
Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
لە هاتوچۆکردنتدا ڕێنماییت دەکەن، لە ڕاکشانت چاودێریت دەکەن و کە خەبەریشت بووەوە دەتدوێنن، 22
Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
چونکە ئەم ڕاسپاردانە چران و ئەم فێرکردنەش ڕووناکییە، سەرزەنشتی تەمبێکردنیش ڕێگای ژیانە، 23
For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
بۆ ئەوەی لە ژنی بەدڕەوشت بتپارێزێت، لە زمانلووسی داوێنپیس. 24
så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.
لە دڵەوە ئارەزووی جوانییەکەی مەکە، با بە برژانگەکانی نەتبات، 25
Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!
چونکە ژنی لەشفرۆش وا دەکات پێویستیت بە نانێک بێت، بەڵام ژنی بەمێرد گیانی گرانبەهات ڕاودەکات. 26
For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.
ئایا کەس دەتوانێت ئاگر لە باوەش بگرێت و جلەکانی نەسووتێت؟ 27
Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?
یان بەسەر پشکۆدا بڕوات و پێیەکانی داغ نەبێت؟ 28
Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?
ئاوایە ئەوەی بچێتە لای ژنی کەسێکی دیکە، هەرکەسێک دەستی لێ بدات بێ سزا نابێت. 29
Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.
سووکایەتی بە دز ناکرێت کە دزی دەکات بۆ خۆتێرکردن کاتێک کە برسییە. 30
Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?
هەرچەندە کە لێی ئاشکرا بوو دەبێت حەوت قات بداتەوە، ئەگەر هەموو ماڵی خۆشی لەسەر دانابێت. 31
Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.
بەڵام ئەوەی داوێنپیسی لەگەڵ ژنێک بکات تێنەگەیشتووە، هەرکەسێک وا بکات خۆی دەفەوتێنێت. 32
Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.
تووشی لێدان و سەرشۆڕی دەبێت و شەرمەزارییەکەی ناسڕێتەوە، 33
Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.
چونکە ئیرەیی پیاو دەوروژێنێت، لە ڕۆژی تۆڵەدا دەست ناگێڕێتەوە، 34
For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;
چاوی لە هیچ قەرەبووێک نییە، بە دیاری ڕازی نابێت، ئەگەر بۆشی زیاد بکەیت. 35
han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.

< پەندەکانی سلێمان 6 >