< پەندەکانی سلێمان 30 >
قسەکانی ئاگوری کوڕی یاقە ئەم سروشە لەخۆ دەگرێت. ئەم پیاوە بە ئیتیێلی ڕاگەیاند: ئەی خودایە، من شەکەتم، بەڵام دەتوانم بەسەریدا زاڵ بم. | 1 |
Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
«من لە هەموو مرۆڤێک دەبەنگترم، تێگەیشتنی مرۆڤانەم نییە. | 2 |
For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
فێری دانایی نەبووم و ناسینی خودای پیرۆزم نییە. | 3 |
Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
کێ بەرزبووەوە بۆ ئاسمان و هاتە خوارەوە؟ کێ بای لەناو هەردوو لەپی خۆی کۆکردەوە؟ کێ ئاوی لەناو جلدا پێچایەوە؟ کێ هەموو لایەکی زەوی دامەزراند؟ ناوی چییە؟ ناوی کوڕەکەی چییە؟ ئەگەر دەیزانیت پێم بڵێ! | 4 |
Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
«هەموو وشەیەکی خودا بێگەردە، قەڵغانە بۆ ئەوانەی پەنای بۆ دەبەن. | 5 |
Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
هیچ شتێک بۆ وشەکانی زیاد مەکە، نەوەک سەرزەنشتت بکات و بە درۆزن دەربچیت. | 6 |
Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
«ئەی یەزدان، دوو شتم لێ داوا کردیت، لێمی قەدەغە مەکە پێش مردنم: | 7 |
Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
شتی پووچ و قسەی درۆم لێ دووربخەوە، هەژاری یان دەوڵەمەندیم مەدەرێ، بەڵام نانی پێویستی خۆم پێ بدە، | 8 |
Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
نەوەک تێر بم و نکۆڵیت لێبکەم و بڵێم:”یەزدان کێیە؟“یان نەوەک هەژار بم و دزی بکەم و ناوی خودای خۆم بێ ڕێز بکەم. | 9 |
Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
«بوختان بە خزمەتکار مەکە لەلای گەورەکەی، نەوەک نەفرەتت لێ بکات و تاوانبار بیت. | 10 |
Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
«نەوەیەک هەیە نەفرەت لە باوکی دەکات و دایکی پیرۆز ناکات. | 11 |
Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
نەوەیەک هەیە لە ڕوانگەی خۆی پاکە، بەڵام خۆی نەشوشتووەتەوە لە پیسوپۆخڵییەکەی. | 12 |
ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
نەوەیەک هەیە چەند چاو لە هەوراز و بەرز دەڕوانێت. | 13 |
ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
نەوەیەک هەیە ددانەکانی شمشێرن و کاکیلەکانی چەقۆن، بۆ خواردنی کڵۆڵەکان لەسەر زەوی و نەدارەکان لەنێو خەڵکی. | 14 |
ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
«زەروو دوو کچی هەیە، هاوار دەکەن:”بێنە، بێنە!“«سێ شت هەن تێر نابن، چوارەمیش ناڵێت،”بەسە!“: | 15 |
Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
جیهانی مردووان و منداڵدانی نەزۆک و زەوییەک تێر ئاو نەبێت و ئاگرێک هەرگیز نەڵێت:”بەسە!“ (Sheol ) | 16 |
Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol )
«ئەو چاوەی گاڵتە بە باوکی بکات و سووکایەتی بە گوێڕایەڵی بکات بۆ دایک، قەلەڕەشەکانی دۆڵ هەڵیدەکۆڵن و بێچووە سیسارکە کەچەڵ دەیخۆن. | 17 |
Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
«سێ شت هەن زۆر سەیرن بۆ من، چوارەمیش تێناگەم: | 18 |
Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
ڕێگای هەڵۆ لە ئاسمان، ڕێگای مار لەسەر بەرد، ڕێگای کەشتی لەناو جەرگەی دەریا و ڕێگای پیاویش لەگەڵ کچ. | 19 |
Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
«ئەمە هەڵسوکەوتی ژنی داوێنپیسە: دەخوات و دەمی دەسڕێتەوە و دەڵێت:”خراپەم نەکردووە!“ | 20 |
Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
«زەوی لەژێر سێ شتدا دەلەرزێت و لەژێر چوارەمیش ناتوانێت بەرگە بگرێت، | 21 |
Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
خزمەتکارێک کە بووبێتە پاشا، گێلێک کە تێر نان بێت، | 22 |
under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
ئافرەتێک بێ ناز بێت و مێرد بکات، کەنیزەیەک ببێت بە میراتگری خاتوونەکەی. | 23 |
under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
«چوار شت هەن لەسەر زەوی بچووکن بەڵام لە دانایان داناترن: | 24 |
Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
مێروولەکان بوونەوەرێکی بێهێزن، بەڵام لە هاویندا خواردنی خۆیان ئەمبار دەکەن. | 25 |
Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
گۆڕهەڵکەنەکان گیانلەبەرێکی بێ توانان، بەڵام لەناو بەرد لانەکانیان دروستدەکەن. | 26 |
Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
کوللەکان پاشایان نییە، بەڵام هەموویان پۆل پۆل دەجوڵێن. | 27 |
Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
مارمێلکە بەدەست دەگیردرێت، بەڵام لە کۆشکی پاشادا دەبینرێت. | 28 |
Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
«سێ شت هەن هەنگاویان سەنگینە و چوارەمیش ڕۆیشتنی سەنگینە: | 29 |
Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
شێر کە پاڵەوانی هەموو گیاندارەکانە، لە ڕووی هیچ شتێک ناگەڕێتەوە، | 30 |
Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
کەڵەشێری بە فیز، تەگە، پاشایەکیش لە سەرکردایەتی لەشکرەکەی. | 31 |
hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
«ئەگەر گێلایەتیت کرد بە خۆهەڵکێشانت، یان پیلانی خراپت نایەوە، دەستت بخەرە سەر دەمت! | 32 |
Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
چونکە وەک چۆن شیر بهەژێنیت کەرەی لێ دەردەچێت و لووت بهەژێنیت خوێنی لێ دێت، تووڕەییش بهەژێنیت ناکۆکی لێ پێدا دەبێت.» | 33 |
For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.