< پەندەکانی سلێمان 22 >

ناوبانگی چاک لە دەوڵەمەندی گەورە خوازراوترە، ڕێزیش لە زێڕ و زیو باشترە. 1
Et godt Navn er at foretrække for stor Rigdom; Gunst er bedre end Sølv og Guld.
دەوڵەمەند و هەژار لەمەدا یەکدەگرنەوە، دروستکەری هەردووکیان یەزدانە. 2
Rig og fattig mødtes; Herren har skabt dem alle.
ژیر خراپە دەبینێت و خۆی دەشارێتەوە، بەڵام ساویلکە مل پێوەدەنێت و سزا دەدرێ. 3
Den kloge saa Ulykken og skjulte sig; men de uerfarne gik frem og maatte bøde.
پاداشتی بێفیزی و لەخواترسی دەوڵەمەندی و ڕێزداری و ژیانە. 4
Løn for Sagtmodighed og Herrens Frygt er Rigdom og Ære og Liv.
چقڵ و تەڵە لە ڕێگای پیاوی خواردایە، بەڵام ئەوەی خۆی بپارێزێت لێی دوور دەکەوێتەوە. 5
Torne og Snarer ere paa den forvendtes Vej; den, som vil bevare sin Sjæl, holde sig langt fra dem.
منداڵ لەسەر ئەو ڕێگایە ڕابهێنە کە پێویستە بیگرێت، پیریش بێت لێی لا نادات. 6
Oplær den unge efter hans Vejs Beskaffenhed; endog naar han bliver gammel, skal han ikke vige derfra.
دەوڵەمەند بەسەر هەژاردا حوکم دەکات، قەرزاریش کۆیلەی خاوەن قەرزە. 7
Den rige hersker over de fattige; og den, som tager til Laans, bliver Træl for den Mand, som udlaaner.
ئەوەی ناڕەوایی بچێنێت دروێنەی خراپە دەکات، کوتەکی تووڕەییشی دەفەوتێت. 8
Hvo som saar Uret, skal høste Ulykke, og hans Grumheds Ris skal tages bort.
ئەوەی چاوتێر بێت بەرەکەتدار دەبێت، چونکە لە نانی خۆی دەداتە هەژار. 9
Den, som har et godt Øje, skal velsignes; thi han gav den ringe af sit Brød.
گاڵتەجاڕ دەربکە، ناکۆکی دەڕوات، دووبەرەکی و ڕیسواییش نامێنێت. 10
Uddriv Spotteren, saa gaar Trætten med, saa skal Kiv og Forsmædelse høre op.
ئەوەی حەزی لە دڵپاکی بێت و قسەی شیرین بێت، پاشا دەبێتە دۆستی. 11
Den, som elsker Hjertets Renhed, hvis Læber ere yndige, hans Ven er Kongen.
چاوی یەزدان چاودێری زانیاری دەکات، بەڵام قسەی ناپاکان سەرەوژێر دەکات. 12
Herrens Øjne vaage over Kundskab, og han kuldkaster den troløses Ord.
تەمبەڵ دەڵێت: «شێرێک لە دەرەوەیە! ئەگەر بچمە گۆڕەپانەکان دەکوژرێم!» 13
Den lade siger: Der er en Løve derude, jeg kunde blive revet ihjel midt paa Gaderne.
دەمی ژنی بەدڕەوشت چاڵێکی قووڵە، ئەوەی بەر تووڕەیی یەزدان بکەوێت دەکەوێتە ناوی. 14
Fremmede Kvinders Mund er en dyb Grav; den, Herren er vred paa, skal falde deri.
گێلی بە دڵی منداڵەوە گرێدراوە، بەڵام گۆچانی تەمبێکردن دووری دەخاتەوە لێی. 15
Daarlighed er knyttet til den unges Hjerte; Tugtens Ris skal drive den langt fra ham.
ئەوەی زۆرداری لە هەژار بکات بۆ ئەوەی بۆ خۆی زیاد بکات و ئەوەی بە دەوڵەمەند ببەخشێت، بێگومان هەردووکیان بەرەو نەبوونییە. 16
Hvo som fortrykker den ringe for at formere sit eget, og hvo som giver en rig, skal kun have Mangel.
گوێ شل بکە و قسەی دانایان ببیستە، دڵت بدە زانیاری من، 17
Bøj dit Øre, og hør de vises Ord, og vend dit Hjerte til min Kundskab!
چونکە جوانە ئەگەر لە ناختدا هەڵیبگریت و تێکڕا لەسەر لێوەکانت بچەسپێن. 18
Thi det er yndigt, dersom du bevarer dem i dit Indre; de skulle alle være rede paa dine Læber.
بۆ ئەوەی پشتبەستنت بە یەزدان بێت، ئەمڕۆ تۆ فێر دەکەم، بەڵێ تۆ. 19
Paa det at din Tillid skal være til Herren, har jeg kundgjort det i Dag for dig, ja, for dig.
ئایا سی پەندم بۆ نەنووسیوی سەبارەت بە ڕاوێژ و زانیاری، 20
Har jeg ikke skrevet dig ypperlige Ting med Raad og Undervisning
بۆ ئەوەی دروستی قسەی ڕاستیت فێر بکەم، هەتا وەڵامە ڕاستییەکان بدەیتەوە ئەوانەی کە تۆیان ناردووە؟ 21
for at kundgøre dig, hvad der er vist, Sandheds Ord, at du kan svare dem, som sendte dig, Ord, som ere Sandhed?
هەژار تاڵان مەکە لەبەر هەژارییەکەی و نەبوون وردوخاش مەکە لە دادگا، 22
Røv ikke fra den ringe, fordi han er ringe, og knus ikke den elendige for Retten.
چونکە یەزدان بەرگری لە کێشەکەیان دەکات و ئەوانەی تاڵانیان دەکەن گیانیان تاڵان دەکات. 23
Thi Herren skal udføre deres Sag, og dem, som berøve dem, skal han berøve Livet.
مەبە برادەری کەسی تووڕە، هاوڕێیەتی کەسی هەڵچوو مەکە، 24
Hold ikke Selskab med en vredagtig Mand, og kom ikke til en hidsig Mand,
نەوەک لە ڕێچکەی ئەوان ڕابێیت، خۆت تووشی تەڵە بکەیت. 25
at du ej skal lære hans Stier og faa en Snare for din Sjæl.
لەوانە مەبە کە تەوقە دەکەن، دەستەبەری قەرزی خەڵک مەکە. 26
Vær ikke iblandt dem, som give Haandslag, iblandt dem, som borge for Gæld.
ئەگەر نەتبوو بیدەیتەوە، بۆچی نوێنەکەی ژێرت ببردرێت. 27
Dersom du intet har at betale med, hvorfor skulde man tage din Seng bort under dig?
سنووری کۆن مەگوازەوە، ئەوەی باوباپیرانت دایانناوە. 28
Flyt ikke det gamle Landemærke, som dine Fædre have sat.
ئایا ئەو کەسەت بینیوە بە دەستوبردە لە کارەکەی؟ لەبەردەم پاشاکان ڕادەوەستێت، نەک لەبەردەم خەڵکی بێ ناوبانگ. 29
Ser du en Mand, som er snar i sin Gerning, han skal stille sig frem for Konger, han skal ikke stille sig frem for uansete Mænd.

< پەندەکانی سلێمان 22 >