< پەندەکانی سلێمان 22 >
ناوبانگی چاک لە دەوڵەمەندی گەورە خوازراوترە، ڕێزیش لە زێڕ و زیو باشترە. | 1 |
Et godt Navn er at foretrække for stor Rigdom; Gunst er bedre end Sølv og Guld.
دەوڵەمەند و هەژار لەمەدا یەکدەگرنەوە، دروستکەری هەردووکیان یەزدانە. | 2 |
Rig og fattig mødtes; Herren har skabt dem alle.
ژیر خراپە دەبینێت و خۆی دەشارێتەوە، بەڵام ساویلکە مل پێوەدەنێت و سزا دەدرێ. | 3 |
Den kloge saa Ulykken og skjulte sig; men de uerfarne gik frem og maatte bøde.
پاداشتی بێفیزی و لەخواترسی دەوڵەمەندی و ڕێزداری و ژیانە. | 4 |
Løn for Sagtmodighed og Herrens Frygt er Rigdom og Ære og Liv.
چقڵ و تەڵە لە ڕێگای پیاوی خواردایە، بەڵام ئەوەی خۆی بپارێزێت لێی دوور دەکەوێتەوە. | 5 |
Torne og Snarer ere paa den forvendtes Vej; den, som vil bevare sin Sjæl, holde sig langt fra dem.
منداڵ لەسەر ئەو ڕێگایە ڕابهێنە کە پێویستە بیگرێت، پیریش بێت لێی لا نادات. | 6 |
Oplær den unge efter hans Vejs Beskaffenhed; endog naar han bliver gammel, skal han ikke vige derfra.
دەوڵەمەند بەسەر هەژاردا حوکم دەکات، قەرزاریش کۆیلەی خاوەن قەرزە. | 7 |
Den rige hersker over de fattige; og den, som tager til Laans, bliver Træl for den Mand, som udlaaner.
ئەوەی ناڕەوایی بچێنێت دروێنەی خراپە دەکات، کوتەکی تووڕەییشی دەفەوتێت. | 8 |
Hvo som saar Uret, skal høste Ulykke, og hans Grumheds Ris skal tages bort.
ئەوەی چاوتێر بێت بەرەکەتدار دەبێت، چونکە لە نانی خۆی دەداتە هەژار. | 9 |
Den, som har et godt Øje, skal velsignes; thi han gav den ringe af sit Brød.
گاڵتەجاڕ دەربکە، ناکۆکی دەڕوات، دووبەرەکی و ڕیسواییش نامێنێت. | 10 |
Uddriv Spotteren, saa gaar Trætten med, saa skal Kiv og Forsmædelse høre op.
ئەوەی حەزی لە دڵپاکی بێت و قسەی شیرین بێت، پاشا دەبێتە دۆستی. | 11 |
Den, som elsker Hjertets Renhed, hvis Læber ere yndige, hans Ven er Kongen.
چاوی یەزدان چاودێری زانیاری دەکات، بەڵام قسەی ناپاکان سەرەوژێر دەکات. | 12 |
Herrens Øjne vaage over Kundskab, og han kuldkaster den troløses Ord.
تەمبەڵ دەڵێت: «شێرێک لە دەرەوەیە! ئەگەر بچمە گۆڕەپانەکان دەکوژرێم!» | 13 |
Den lade siger: Der er en Løve derude, jeg kunde blive revet ihjel midt paa Gaderne.
دەمی ژنی بەدڕەوشت چاڵێکی قووڵە، ئەوەی بەر تووڕەیی یەزدان بکەوێت دەکەوێتە ناوی. | 14 |
Fremmede Kvinders Mund er en dyb Grav; den, Herren er vred paa, skal falde deri.
گێلی بە دڵی منداڵەوە گرێدراوە، بەڵام گۆچانی تەمبێکردن دووری دەخاتەوە لێی. | 15 |
Daarlighed er knyttet til den unges Hjerte; Tugtens Ris skal drive den langt fra ham.
ئەوەی زۆرداری لە هەژار بکات بۆ ئەوەی بۆ خۆی زیاد بکات و ئەوەی بە دەوڵەمەند ببەخشێت، بێگومان هەردووکیان بەرەو نەبوونییە. | 16 |
Hvo som fortrykker den ringe for at formere sit eget, og hvo som giver en rig, skal kun have Mangel.
گوێ شل بکە و قسەی دانایان ببیستە، دڵت بدە زانیاری من، | 17 |
Bøj dit Øre, og hør de vises Ord, og vend dit Hjerte til min Kundskab!
چونکە جوانە ئەگەر لە ناختدا هەڵیبگریت و تێکڕا لەسەر لێوەکانت بچەسپێن. | 18 |
Thi det er yndigt, dersom du bevarer dem i dit Indre; de skulle alle være rede paa dine Læber.
بۆ ئەوەی پشتبەستنت بە یەزدان بێت، ئەمڕۆ تۆ فێر دەکەم، بەڵێ تۆ. | 19 |
Paa det at din Tillid skal være til Herren, har jeg kundgjort det i Dag for dig, ja, for dig.
ئایا سی پەندم بۆ نەنووسیوی سەبارەت بە ڕاوێژ و زانیاری، | 20 |
Har jeg ikke skrevet dig ypperlige Ting med Raad og Undervisning
بۆ ئەوەی دروستی قسەی ڕاستیت فێر بکەم، هەتا وەڵامە ڕاستییەکان بدەیتەوە ئەوانەی کە تۆیان ناردووە؟ | 21 |
for at kundgøre dig, hvad der er vist, Sandheds Ord, at du kan svare dem, som sendte dig, Ord, som ere Sandhed?
هەژار تاڵان مەکە لەبەر هەژارییەکەی و نەبوون وردوخاش مەکە لە دادگا، | 22 |
Røv ikke fra den ringe, fordi han er ringe, og knus ikke den elendige for Retten.
چونکە یەزدان بەرگری لە کێشەکەیان دەکات و ئەوانەی تاڵانیان دەکەن گیانیان تاڵان دەکات. | 23 |
Thi Herren skal udføre deres Sag, og dem, som berøve dem, skal han berøve Livet.
مەبە برادەری کەسی تووڕە، هاوڕێیەتی کەسی هەڵچوو مەکە، | 24 |
Hold ikke Selskab med en vredagtig Mand, og kom ikke til en hidsig Mand,
نەوەک لە ڕێچکەی ئەوان ڕابێیت، خۆت تووشی تەڵە بکەیت. | 25 |
at du ej skal lære hans Stier og faa en Snare for din Sjæl.
لەوانە مەبە کە تەوقە دەکەن، دەستەبەری قەرزی خەڵک مەکە. | 26 |
Vær ikke iblandt dem, som give Haandslag, iblandt dem, som borge for Gæld.
ئەگەر نەتبوو بیدەیتەوە، بۆچی نوێنەکەی ژێرت ببردرێت. | 27 |
Dersom du intet har at betale med, hvorfor skulde man tage din Seng bort under dig?
سنووری کۆن مەگوازەوە، ئەوەی باوباپیرانت دایانناوە. | 28 |
Flyt ikke det gamle Landemærke, som dine Fædre have sat.
ئایا ئەو کەسەت بینیوە بە دەستوبردە لە کارەکەی؟ لەبەردەم پاشاکان ڕادەوەستێت، نەک لەبەردەم خەڵکی بێ ناوبانگ. | 29 |
Ser du en Mand, som er snar i sin Gerning, han skal stille sig frem for Konger, han skal ikke stille sig frem for uansete Mænd.