< ئەیوب 5 >
«ئێستا بانگ بکە، بزانە کێ وەڵامت دەداتەوە؟ ڕوو لە کام لە پیرۆزان دەکەیت؟ | 1 |
Raab, kære, om der er nogen, som svarer dig? og til hvem af de hellige vil du vende Ansigtet?
قین گێل دەکوژێت و بەغیلیش ساویلکە دەمرێنێت. | 2 |
Thi Fortørnelse slaar en Daare ihjel, og Nidkærhed dræber den taabelige.
من گێلێکم بینی ڕەگی داکوتا، بەڵام لەناکاو ماڵەکەی بە نەفرەت کرا: | 3 |
Jeg saa en Daare rodfæstet, og jeg forbandede hans Bolig hastelig.
با کوڕەکانی لە ئاسوودەیی بەدوور بن، لە دادگا تێکبشکێنرێن و کەس فریایان نەکەوێت. | 4 |
Hans Børn vare langt fra Frelse og nedtraadtes i Porten, og der var ingen, som reddede dem.
دروێنەکەیان کەسانی برسی دەیخۆن، ئەگەر لەناو دڕکیش بێت هەر دەیبەن، تینووش سامانەکەی هەڵدەقورتێنێت، | 5 |
Den hungrige opaad hans Høst og hentede den endog fra Tjørnehegnet, og Røverne opslugte hans Formue.
چونکە بەڵا لەناو خۆڵەوە دەرناچێت و چەرمەسەریش لە زەوییەوە ناڕووێت. | 6 |
Thi Uretfærdighed skyder ikke frem af Støvet, og Møje vokser ikke op af Jorden;
بەڵام مرۆڤ بۆ چەرمەسەری لەدایک دەبێت، وەک چۆن پریشکی ئاگر هەڵدەستێت. | 7 |
men et Menneske bliver født til Møje, ligesom Gnister maa flyve højt op.
«بەڵام ئەگەر من لە جێی تۆ بوومایە داوام لە خودا دەکرد و کێشەی خۆمم دەدایە دەست ئەو. | 8 |
Dog jeg vilde søge hen til Gud, og til Gud vilde jeg rette min Tale;
ئەوەی کارە مەزنەکانی کردووە کە ناپشکێنرێن و کارە سەرسوڕهێنەرەکان کە لە ژماردن نایەن. | 9 |
til ham, som gør store Ting, hvilke man ikke kan ransage, underlige Ting, saa der er intet Tal paa dem;
ئەوەی باران بەسەر ڕووی زەویدا دەبارێنێت و ئاو بۆ سەر ڕووی دەشتودەر دەنێرێت. | 10 |
ham, som giver Regn paa Jorden og lader Vand komme paa Markerne;
ئەوەی بێفیزەکان بەرزدەکاتەوە، هەروەها خەمبارەکان بەرەو دڵنیایی دەبات. | 11 |
for at sætte de ringe højt op, og at de sørgende ophøjes ved Frelse;
ئەو تەگبیری تەڵەکەبازان پووچ دەکاتەوە بۆ ئەوەی هیچ کارێک لەسەر دەستی ئەوان سەرکەوتوو نەبێت. | 12 |
ham, som gør de træskes Anslag til intet, at deres Hænder ikke kunne udføre Sagen;
ئەوەی داناکان بە فێڵبازی خۆیانەوە دەگرێت، ڕاوێژی تەڵەکەبازان ڕادەماڵێت. | 13 |
ham, som griber de vise i deres Træskhed, saa de underfundiges Raad hastelig omstødes;
لە ڕۆژدا تاریکی بەسەریاندا دێت، لە نیوەڕۆشدا بە پەلکوتان دەڕۆن وەک بە شەو. | 14 |
om Dagen løbe de an i Mørket og føle sig for om Middagen, som var det Nat.
ئەو نەدار لە دەمی خراپەکار و لە دەستی ستەمکار ڕزگار دەکات. | 15 |
Og han frelser en fattig fra Sværd, fra deres Mund og fra den stærkes Haand,
جا زەلیل بە هیوا دەبێت و ناڕەوا دەمی دادەخات. | 16 |
saa der bliver Haab for den ringe, og Uretfærdighed maa lukke sin Mund.
«سەرزەنشتکردن لەلایەن خوداوە بەرەکەتە، لەبەر ئەوە تەمبێکردنی خودای هەرە بەتوانا ڕەت مەکەرەوە. | 17 |
Se, saligt er det Menneske, som Gud straffer; derfor foragte du ikke den Almægtiges Tugtelse!
لەبەر ئەوەی ئەو بریندار دەکات و برینیش ساڕێژ دەکات، وردوخاش دەکات و بە دەستەکانی خۆی دەیگرێتەوە. | 18 |
Thi han gør Smerte og forbinder; han saargør, og hans Hænder læge.
لە شەش بەڵا ڕزگارت دەکات و لە حەوتەمیش خراپەت لێ ناکەوێت. | 19 |
I seks Angester skal han fri dig, og i syv skal intet ondt røre dig.
لە قاتوقڕیدا لە مردن دەتکڕێتەوە و لە جەنگیشدا لە دەمی شمشێر. | 20 |
I Hunger skal han frelse dig fra Døden og i Krig fra Sværdets Vold.
لە خەنجەری زمان پارێزراو دەبیت، کە وێرانە ڕووت تێ دەکات ناترسیت. | 21 |
Du skal finde Skjul for Tungens Svøbe og ikke frygte for Ødelæggelse, naar den kommer.
بە وێرانی و قاتوقڕی پێدەکەنیت و لە ئاژەڵە دڕندەکان ناترسیت، | 22 |
Du skal le ad Ødelæggelse og Hunger og ikke frygte for Jordens Dyr;
چونکە لەگەڵ بەردەکانی دەشتودەر پەیمانت دەبێت و ئاژەڵە کێوییەکان ئاشتیت لەگەڵ دەبەستن. | 23 |
thi med Stenene paa Marken har du Pagt, og Markens Dyr skulle holde Fred med dig.
جا دەزانیت کە ڕەشماڵەکەت سەلامەتە و سەرژمێری ماڵەکەت دەکەیت و هیچت ون نەبووە. | 24 |
Og du skal forfare, at dit Telt har Fred, og du skal besøge din Bolig og intet savne.
ئەو کاتە دەزانیت کە منداڵت چەند زۆر دەبن و نەوەکانت وەک گیای زەوی دەبن. | 25 |
Og du skal forfare, at din Sæd skal blive mangfoldig, og din Afkom som Græs paa Jorden.
لەوپەڕی تەندروستیدا دەچیتە ناو گۆڕەوە وەک هەڵگرتنی کۆڵێک لە کاتی خۆیدا. | 26 |
Du skal komme til Graven i Alderdom, ligesom Neg optages i sin Tid.
«ئێمە لەمە وردبووینەوە و بینیمان کە ڕاستە، جا تۆش گوێ بگرە و لە ژیانی خۆتدا پەیڕەوی بکە.» | 27 |
Se dette, det have vi undersøgt, saa er det; hør det, og forstaa det vel!