< ئەیوب 38 >

یەزدانیش لە گەردەلوولەکەوە وەڵامی ئەیوبی دایەوە و فەرمووی: 1
Saa svarede HERREN Job ud fra Stormvejret og sagde:
«ئەمە کێیە، بێ زانیاری قسە دەکات و ڕاوێژی من تێک دەدات؟ 2
Hvem fordunkler mit Raad med Ord, som er uden Mening?
ئێستا وەک پیاو پشتێنەکەی خۆت توند بکە، پرسیارت لێ دەکەم و وەڵامم بدەوە. 3
Omgjord som en Mand dine Lænder, jeg vil spørge, og du skal lære mig!
«کاتێک زەویم دامەزراند لەکوێ بوویت؟ ئەگەر تێگەیشتنت هەیە پێم بڵێ. 4
Hvor var du, da jeg grundede Jorden? Sig frem, om du har nogen Indsigt!
کێ پێوانەکانی دانا؟ بێگومان تۆ دەزانیت! یان کێ گوریسی پێوانەی بەسەردا هێنا؟ 5
Hvem bestemte dens Maal — du kender det jo — hvem spændte Maalesnor ud derover?
بناغەکانی لەسەر چی چەسپاند، یان کێ بەردی بناغەکەی دانا، 6
Hvorpaa blev dens Støtter sænket, hvem lagde dens Hjørnesten,
کاتێک ئەستێرەکانی بەرەبەیان پێکەوە هاواری خۆشییان دەکرد و هەموو فریشتەکان هوتافیان دەکێشا؟ 7
mens Morgenstjernerne jubled til Hobe, og alle Gudssønner raabte af Glæde?
«کێ بە دەروازەکان دەریای بەندکرد، کاتێک بە پاڵەپەستۆ لە منداڵدان هاتە دەرەوە، 8
Hvem stængte for Havet med Porte, dengang det brusende udgik af Moders Skød,
کە هەورم کردە بەرگی و هەوری تاریکم کرد بە قۆنداغی، 9
dengang jeg gav det Skyen til Klædning og Taagemulm til Svøb,
کە فەرزی خۆم بەسەریدا سەپاند و دەروازە و شمشیرەم بۆ دانا، 10
dengang jeg brød det en Grænse og indsatte Portslaa og Døre
فەرمووم:”هەتا ئێرە دێیت و تێناپەڕیت؛ لێرە شەپۆلەکانی لووتبەرزیت دەشکێن“؟ 11
og sagde: »Hertil og ikke længer! Her standse dine stolte Vover!«
«ئایا لە هیچ ڕۆژێک لە ڕۆژانی ژیانتدا فەرمانت بە بەرەبەیان کردووە، هەتا زەردەی خۆر هەڵنەیێت، 12
Har du nogen Sinde kaldt Morgenen frem, ladet Morgenrøden vide sit Sted,
هەتا ڕۆخەکانی زەوی بگرێت و بەدکارانی لێ بتەکێنێت؟ 13
saa den greb om Jordens Flige og gudløse rystedes bort,
وەکو مۆرێک کە لە قوڕی دەدەیت، دەوەستێت هەروەکو بەرگی پۆشیبێت. 14
saa den dannedes til som Ler under Segl, fik Farve, som var den en Klædning?
ڕووناکی لە بەدکاران قەدەغە دەکرێت و دەستی بەرزکراوەیان دەشکێنرێت. 15
De gudløses Lys toges fra dem, den løftede Arm blev knust.
«ئایا گەیشتیتە سەرچاوەکانی دەریا و بەناو کون و کەلەبەرەکانی قووڵاییدا هاتوچۆت کرد؟ 16
Har du mon været ved Havets Kilder, har du mon vandret paa Dybets Bund?
ئایا دەروازەکانی مردنت بۆ ئاشکرا بوون یان دەروازەکانی سێبەری مەرگت بینی؟ 17
Mon Dødens Porte har vist sig for dig, skued du Mulmets Porte?
ئایا پانوبەرینی زەوی دەزانیت؟ ئەگەر هەموو ئەم شتانە دەزانیت، پێم بڵێ. 18
Saa du ud over Jordens Vidder? Sig frem, om du ved, hvor stor den er!
«کام ڕێگایە دەچێتە نشینگەی ڕووناکی؟ ئەی شوێنی نیشتەجێبوونی تاریکی لەکوێیە؟ 19
Hvor er Vejen til Lysets Bolig, og hvor har Mørket mon hjemme,
ئایا دەتوانیت هەریەکەیان بۆ سنووری خۆی ببەیت و ڕێگای ماڵەکانیان شارەزابیت؟ 20
saa du kunde hente det til dets Rige og bringe det hen paa Vej til dets Bolig?
لەبەر ئەوەی تۆ لەپێش ئەمانەوە لەدایک ببوویت! بە دڵنیاییەوە تۆ زۆر تەمەن درێژیت! 21
Du ved det, du blev jo født dengang, dine Dages Tal er jo stort!
«ئایا چووی بۆ ناو ئەمبارەکانی بەفر یان کۆگاکانی تەرزەت بینیوە، 22
Har du været, hvor Sneen gemmes, og skuet, hvor Hagelen vogtes,
ئەوەی هەڵمگرتووە بۆ کاتی تەنگانە، بۆ ڕۆژانی نەهامەتی و جەنگ؟ 23
den, jeg gemmer til Trængselens Tid, til Kampens og Krigens Dag?
لە چ ڕێگایەکەوە بروسکە دابەش دەبێت و بای ڕۆژهەڵات لەسەر زەوی بڵاو دەبێتەوە؟ 24
Hvor er Vejen did, hvor Lyset deler sig, hvor Østenvinden spreder sig ud over Jorden?
کێ لێکی جیا کردەوە جۆگەکان بۆ بارانی بە لێشاو و ڕێچکە بۆ باوبۆران؟ 25
Hvem aabnede Regnen en Rende og Tordenens Lyn en Vej
بۆ ئاودانی خاکێک کە مرۆڤی تێدا نییە، بەسەر چۆڵەوانییەک کە ئادەمیزادی تێدا نییە، 26
for at væde folketomt Land, Ørkenen, hvor ingen bor,
بۆ ئەوەی خاکی کاول و وێران تێر بکات، وا بکات گیای لێ بڕووێت. 27
for at kvæge Øde og Ødemark og fremkalde Urter i Ørkenen?
ئایا باران باوکی هەیە؟ ئەی کێ دڵۆپەکانی شەونم دەخاتەوە؟ 28
Har Regnen mon en Fader, hvem avlede Duggens Draaber?
بەستەڵەک لە سکی کێ دێتە دەرەوە؟ شەختەی ئاسمان بۆ کێ لەدایک دەبێت، 29
Af hvilket Skød kom Isen vel frem, hvem fødte mon Himlens Rim?
کاتێک ئاوەکان وەک بەردیان لێ دێت و ڕووی قووڵاییەکان دەیبەستێت؟ 30
Vandet størkner som Sten, Dybets Flade trækker sig sammen.
«ئایا تۆ دەتوانیت گرێیەکانی حەوتەوانە ببەستیت یان گرێ بەستراوەکانی ڕاوچی بکەیتەوە؟ 31
Knytter du Syvstjernens Baand, kan du løse Orions Lænker?
ئایا تۆ دەتوانیت کەلووەکان لە کاتی خۆی دەربخەیت، یان ڕێنمایی کەلووی ورچ بکەیت لەگەڵ بەچکەکانی؟ 32
Lader du Aftenstjernen gaa op i Tide, leder du Bjørnen med Unger?
ئایا یاساکانی ئاسمان دەزانیت، یاخود تۆ بڕیاری دەسەڵاتی ئەو بەسەر زەویدا دەچەسپێنیت؟ 33
Kender du Himmelens Love, fastsætter du dens Magt over Jorden?
«ئایا دەتوانیت دەنگت بۆ هەورەکان بەرز بکەیتەوە هەتا بە لێشاوی ئاو داتبپۆشێت؟ 34
Kan du løfte Røsten til Sky, saa Vandskyl adlyder dig?
ئایا توانای ئەوەت هەیە بروسکەکان بنێریت، جا بڕۆن و بڵێن:”ئەوەتاین ئێمە“؟ 35
Sender du Lynene ud, saa de gaar, og svarer de dig: »Her er vi!«
کێ دانایی دەبەخشێت یان تێگەیشتن بە مێشک دەدات؟ 36
Hvem lagde Visdom i sorte Skyer, hvem gav Luftsynet Kløgt?
کێ بە داناییەوە هەورەکان دەژمێرێت یان مەشکەکانی ئاسمان دەڕژێنێت، 37
Hvem er saa viis, at han tæller Skyerne, hvem hælder Himmelens Vandsække om,
کاتێک تێکەڵ بە خۆڵ دەبێت یەکدەگرن و دەبنە قوڕ؟ 38
naar Jorden ligger i Ælte, og Leret klumper sig sammen?
«ئایا تۆ نێچیر بۆ شێرە مێ ڕاو دەکەیت یان هەڵپەی بەچکە شێرەکان ئارام دەکەیتەوە، 39
Jager du Rov til Løvinden, stiller du Ungløvers Hunger,
کاتێک لەناو بێشەکەیان خۆیان دەکێشنەوە و خۆیان مەڵاس دەدەن بۆ بۆسە؟ 40
naar de dukker sig i deres Huler; ligger paa Lur i Krat?
کێ ڕاو بۆ قەلەڕەش ئامادە دەکات کە بەچکەکانی دەقیڕێنن بۆ خودا و لەبەر نەبوونی خواردن پەرتەوازە بوون؟ 41
Hvem skaffer Ravnen Æde, naar Ungerne skriger til Gud og flakker om uden Føde?

< ئەیوب 38 >