< ئەیوب 36 >

دیسان ئەلیهو گوتی: 1
Og Elihu blev ved og sagde:
«تۆزێک ئارامم لەگەڵ بگرە جا پێتی نیشان دەدەم کە هێشتا قسە هەیە لەبەر خودا بگوترێت. 2
Bi mig lidt, og jeg vil belære dig, thi her er endnu noget at tale for Gud.
زانینم لە دوورەوە هەڵدەگرم و ڕاستودروستی دەدەمە پاڵ دروستکەرەکەم. 3
Jeg vil hente min Kundskab langt borte fra og skaffe den, som har skabt mig, Ret.
بەڕاستی قسەکانم درۆ نین، ئەو کەسەی زانیاری تەواوە لەلای تۆیە. 4
Thi sandelig, mine Taler ere ikke Løgn; een, som er oprigtig i hvad han ved, er hos dig.
«خودا مەزنە و بە چاوی سووک تەماشای کەس ناکات، گەورەیە و ئامانجەکەی چەسپاوە. 5
Se, Gud er mægtig, og han vil ikke forkaste nogen, han er mægtig i Forstandens Styrke.
خراپەکار ناژیێنێت و مافی زەلیلان دەدات. 6
Han lader ikke en ugudelig leve, men skaffer de elendige Ret.
چاوەکانی لەسەر کەسی ڕاستودروست لا نادات، بەڵکو لەگەڵ پاشایان لەسەر تەخت دایاندەنیشێنێت و هەتاسەر پایەداریان دەکات. 7
Han drager ikke sine Øjne bort fra de retfærdige, hos Konger paa Tronen, der sætter han dem evindelig, og de skulle ophøjes.
ئەگەر بە زنجیر ببەسترێنەوە، ئەگەر بە پەتی زەلیلی ببردرێن، 8
Og om de blive bundne i Lænker, blive fangne med Elendigheds Snore,
کردەوە و یاخیبوونەکانی خۆیانیان بۆ دەردەخات، چونکە لووتبەرز بوون. 9
da forkynder han dem deres Gerninger og deres Overtrædelser, at de vare overmodige;
گوێیەکانیان بۆ ئاگادارکردنەوە دەکاتەوە و فەرمانیان پێ دەکات لە خراپەکانیان تۆبە بکەن. 10
da aabner han deres Øren for Formaningen og siger, at de skulle omvende sig fra Uretfærdighed.
ئەگەر گوێ بگرن و بیپەرستن، ڕۆژگاریان بە باشە و ساڵانیان بە خۆشی بەسەردەبەن. 11
Dersom de da ville høre og tjene ham, da skulle de ende deres Dage i det gode og deres Aar i Liflighed;
ئەگەر گوێش نەگرن، بە شمشێر لەناودەچن و بە نەزانی دەمرن. 12
men dersom de ikke ville høre, da skulle de omkomme ved Sværdet op opgive Aanden i Uforstand.
«خوانەناسان تووڕەیی کۆدەکەنەوە، تەنانەت کاتێک دەیانبەستێتەوە هاواری فریاکەوتن ناکەن. 13
Og de vanhellige af Hjerte nære Vrede, de raabe ej til ham, naar han binder dem.
لەنێو پیاوە لەشفرۆشەکانی نزرگەکان لە گەنجیێتیدا دەمرن. 14
Deres Sjæl dør hen i Ungdommen og deres Liv som Skørlevneres.
بەڵام فریای کڵۆڵ دەکەوێت لە زەلیلییەکەی و لە کاتی تەنگانە گوێیان دەکاتەوە. 15
Han frier en elendig ved hans Elendighed og aabner deres Øre ved Trængsel.
«هەروەها لە ڕووی تەنگانە پاڵت پێوە دەنێت بەرەو شوێنێکی پانوبەرین و بێ بەربەست و سەر خوانەکەت پڕ دەبێت لە خواردنی بەتام. 16
Ogsaa dig leder han ud af Trængselens Strube til det vide Rum, hvor der ikke er snævert; og hvad, som sættes paa dit Bord, er fuldt af Fedme.
بەڵام ئێستا ئەو حوکمدانەی کە بۆ خراپەکارە بەسەر تۆدا درا، حوکمدان و دادپەروەری دەتگرن. 17
Men har du fuldt op af den uretfærdiges Sag, skal Sag og Dom følges ad.
ئاگاداربە دەوڵەمەندی پەلکێشت نەکات، زۆری بەرتیل بەڕەڵات ناکات. 18
Thi lad ej Vreden forlede dig til Spot og lad ej den store Løsesum forføre dig!
ئایا دەوڵەمەندیت بۆ فریاکەوتن لە تەنگانە دەتپارێزێت یان هەموو ئەو کۆششکردنە لە تواناتدایە؟ 19
Mon han skulde agte din Rigdom? nej, hverken det skønne Guld eller nogen Magts Styrke!
تامەزرۆی شەو مەبە، هەتا خەڵک لە ماڵەکانیان ڕابکێشیت. 20
Du skal ikke hige efter Natten, da Folk borttages fra deres Sted.
ئاگاداربە! ئاوڕ لە خراپە مەدەوە، چونکە ئەمەت هەڵبژارد نەک زەلیلی. 21
Forsvar dig, at du ikke vender dit Ansigt til Uret; thi denne har du foretrukket fremfor det at lide.
«خودا بە توانای خۆی پایەبەرزە. کێ وەک ئەو مامۆستایە؟ 22
Se, Gud er ophøjet ved sin Kraft; hvo er en Lærer som han?
کێ ڕێگای ئەوی بەسەردا سەپاندووە؟ یان کێ پێی دەڵێت:”خراپەت کردووە؟“ 23
Hvo har foreskrevet ham hans Vej? og hvo tør sige: Du har gjort Uret?
لەبیرت بێت کە کارەکەی بە مەزن بزانیت، کە خەڵکی گۆرانی بەسەردا دەڵێن. 24
Kom i Hu, at du ophøjer hans Gerning, hvilken Folk have besunget;
هەموو مرۆڤ دەیبینێت؛ خەڵکی لە دوورەوە تەماشای دەکەن. 25
hvilken alle Mennesker have set, hvilken Mennesket skuer langtfra.
خودا چەند مەزنە و ئێمەش نایناسین و ژمارەی ساڵەکانی ناپشکێنرێن. 26
Se, Gud er stor, og vi kunne ikke kende ham, og man kan ikke udgrunde Tallet paa hans Aar.
«دڵۆپەکانی ئاو ڕادەکێشێت، دەیانکات بە هەور پاشان دەیانبارێنێت؛ 27
Thi han drager Vandets Draaber til sig; gennem hans Dunstkreds beredes de til Regn,
لە هەورەکانەوە بارانێکی زۆر بەسەر ئادەمیزاد دەڕژێنێت. 28
hvilken Skyerne lade nedflyde, lade neddryppe over mange Mennesker.
ئایا کەس تێدەگات چۆن هەورەکان پەرت دەکات یان چۆن لە کەپرەکەیەوە هەورەتریشقە دەنێرێت؟ 29
Mon ogsaa nogen forstaa hans Skyers Udspænding, hans Hyttes Bragen?
ببینە بروسکەی خۆی بەسەر خۆیدا پەرتوبڵاو دەکات و قووڵایی دەریا دادەپۆشێت، 30
Se, han udbreder sit Lys om sig og skjuler Havets Rødder.
چونکە بەمە حوکمڕانی گەلان دەکات و بە پڕی خواردن دەدات. 31
Thi derved dømmer han Folkene, giver dem Spise i Overflødighed.
بە دەستەکانی بروسکە دەگرێت و فەرمانی پێدەدات لە دوژمن بدات. 32
Over sine Hænder dækker han med Lyset, og han giver det Befaling imod den, det skal ramme.
گرمەکەی ڕایدەگەیەنێت، مەڕوماڵاتیش بە هاتنی دەزانن. 33
Om ham forkynder hans Torden, ja om ham Kvæget, naar han drager op.

< ئەیوب 36 >