< ئەیوب 32 >
ئیتر ئەو سێ پیاوە وازیان لە وەڵامدانەوەی ئەیوب هێنا، چونکە ئەو خۆی بە ڕاست دەزانی. | 1 |
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
بەڵام ئەلیهوی کوڕی بەرەخێلی بووزی لە هۆزی ڕام لە ئەیوب تووڕە بوو. تووڕەیی جۆشا، چونکە ئەیوب خۆی بە بێتاوان دادەنا و گلەیی لە خودا دەکرد. | 2 |
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
لە سێ هاوڕێکەشی تووڕە بوو، چونکە لەگەڵ ئەوەی نەیاندەتوانی بە هیچ شێوەیەک بەرپەرچی ئەیوب بدەنەوە، ئەیوبیان تاوانبار کرد. | 3 |
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
ئەلیهوش لەسەر ئەیوب ئارامی گرت، چونکە ئەوان لەو بە تەمەنتر بوون. | 4 |
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
کاتێک ئەلیهو بینی هیچ وەڵامێک لە دەمی ئەو سێ پیاوەدا نییە، تووڕە بوو. | 5 |
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
ئیتر ئەلیهوی کوڕی بەرەخێلی بووزی وەڵامی دایەوە: «من تەمەنم کەمە و ئێوەش پیرن؛ لەبەر ئەوە نەوێرام و ترسام بیروڕای خۆمتان پێ بڵێم. | 6 |
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
گوتم:”با تەمەن قسە بکات و با زۆری ساڵان دانایی ڕابگەیەنن.“ | 7 |
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
بەڵام ڕۆحی مرۆڤ هەناسەی خودای هەرە بەتوانایە، ئەوە کە تێگەیشتن بە مرۆڤ دەبەخشێت. | 8 |
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
تەنها ئەوانەی تەمەن درێژن دانا نین و تەنها پیران نین کە لە دادوەری تێدەگەن. | 9 |
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
«لەبەر ئەوە دەڵێم: گوێم لێ بگرن؛ منیش بیروڕای خۆم ڕادەگەیەنم. | 10 |
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
ئەوەتا من ئارامم گرت لەسەر قسەکانتان، گوێم شل کرد بۆ بەهانەکانتان؛ هەتا قسەکانتان تاقی کردەوە | 11 |
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
لێتان وردبوومەوە. بەڵام کەستان بەڵگەتان لە دژی بەهانەی ئەیوب نەهێنایەوە و وەڵامی بەهانەکانی ئەوتان نەدایەوە. | 12 |
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
لەبەر ئەوە مەڵێن:”داناییمان دۆزییەوە؛ با خودا بەرپەرچی ئەیوب بداتەوە، نەک مرۆڤ.“ | 13 |
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
ئەیوب قسەکانی ئاراستەی من نەکردووە و منیش بە قسەکانی ئێوە وەڵامی نادەمەوە. | 14 |
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
«واقیان وڕماوە و هیچ وەڵامیش نادەنەوە؛ قسەیان لێ داماڵرا. | 15 |
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
ئێستا کە بێدەنگن، ئایا دەبێت چاوەڕێ بکەم، کە لەوێ ڕادەوەستن بەبێ وەڵام؟ | 16 |
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
ئێستا منیش بەشی خۆم وەڵام دەدەمەوە؛ منیش بیروڕای خۆم ڕادەگەیەنم، | 17 |
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
چونکە پڕم لە قسەکردن و ڕۆحی ناخم تەنگاوم دەکات؛ | 18 |
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
ئەوەتا ناخم وەک شەرابێکە سەرەکەی نەکرابێتەوە، وەک مەشکەیەکی نوێیە خەریکە بدڕێت. | 19 |
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
قسە دەکەم با ئاهێکم بەبەردا بێتەوە؛ لێوەکانم دەکەمەوە و وەڵام دەدەمەوە. | 20 |
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
لایەنگری کەس ناکەم و مەرایی هیچ کەسێکیش ناکەم؛ | 21 |
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
چونکە زمانلووسی نازانم جارێ دروستکەرەکەم نامبات. | 22 |
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.