< ئەیوب 22 >

ئەلیفازی تێمانیش وەڵامی دایەوە: 1
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
«ئایا مرۆڤ سوودی بۆ خودا هەیە؟ تەنانەت کەسێکی دانا، ئایا سوودی بۆ خودا هەیە؟ 2
Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
ئایا خۆشی تێدایە بۆ توانادارەکە کە تۆ ڕاستودروست بیت؟ ئەگەر ڕەفتارەکەشت بێ کەموکوڕی بێت، ئایا قازانجی بۆ خودا تێدایە؟ 3
Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
«ئایا لەسەر لەخواترسییەکەت سەرزەنشتت دەکات و تۆ دەداتە دادگا؟ 4
Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
ئایا خراپەکانت زۆر نین و تاوانەکانیشت بێ کۆتایی نین؟ 5
Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
بەبێ هۆ بارمتەت لە برای خۆت وەرگرت و جلت لەبەر داکەند ڕووتت کردەوە. 6
Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
ئاوت نەدا بە تینوو و ئامادە نەبووی نان بدەیتە برسی، 7
Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
هەرچەندە تۆ خاوەن زەوی و پیاوێکی بە توانا بووی، کە وەک کەسێکی ناودار تێدا نیشتەجێ بوو. 8
Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
بێوەژنانت بە دەستبەتاڵی بەڕێکرد و دەستی هەتیوانت شکاند. 9
Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
لەبەر ئەوە چواردەورت تەڵەیە و ترسی لەناکاو دەتتۆقێنێت، 10
Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
لەبەر ئەوەش ئەوەندە تاریک بووە کە نابینیت و لافاوێک داتدەپۆشێت. 11
Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
«ئایا خودا لە بەرزی ئاسمان نییە؟ سەیری لووتکەی ئەستێرەکان بکە چەند خۆیان بڵند گرتووە! 12
Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
بەڵام تۆ دەڵێیت:”خودا چی دەزانێت؟ ئایا لە پشت هەوری ڕەشەوە دادوەری دەکات؟ 13
Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
هەورەکان پەردەن بۆ ئەو ئیتر نامانبینێت کە بەسەر بازنەی ئاسمان هاتوچۆ دەکات.“ 14
Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
ئایا تۆش بەو ڕێگا کۆنەدا دەڕۆیت کە خراپەکاران پێیدا ڕۆیشتوون؟ 15
Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
ئەوانەی پێشوەخت دەستیان بەسەردا گیرا، ڕووبار بەسەر بناغەکەیاندا ڕژا. 16
de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
ئەوانەی بە خودایان گوت:”لێمان دوور بکەوە! خودای هەرە بەتوانا چیمان لەگەڵ دەکات؟“ 17
de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
بەڵام ئەو بوو کە ماڵەکانی ئەوانی پڕکردووە لە خێروخۆشی، با ڕاوێژی خراپەکاران لێم دوور بێت. 18
enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
ڕاستودروستان کە وێرانییان دەبینن، دڵخۆش دەبن، بێگەردیش گاڵتەیان پێ دەکات: 19
De rettferdige så det og gledet sig, og de uskyldige spottet dem:
”بێگومان بەرهەڵستکارانمان لەناودەچن و سامانەکەشیان ئاگر دەیخوات.“ 20
Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
«تکایە لەگەڵ خودا ڕێک بکەوە و لە ئاشتی بە، بەمە خێرۆخۆشیت بۆ دێت. 21
Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
تکایە فێرکردنەکان لە دەمیەوە وەربگرە و قسەکانی بخە دڵتەوە. 22
Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
ئەگەر بگەڕێیتەوە بۆ لای خودای هەرە بەتوانا بنیاد دەنرێیتەوە، ئەگەر ستەم لە چادرەکەت دووربخەیتەوە، 23
Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
ئەگەر زێڕ فڕێبدەیتە سەر خۆڵ و زێڕی ئۆفیر بۆ ناو بەردی شیوەکان، 24
Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
ئەو کاتە توانادارەکە دەبێت بە زێڕەکەت و بە زیوی گرانبەها بۆ تۆ. 25
Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
بێگومان ئیتر خۆشی لە توانادارەکە دەبینیت، ڕووت لە خودا دەکەیت. 26
for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
نوێژی بۆ دەکەیت و گوێت لێ دەگرێت، نەزرەکانت بەجێدەهێنیت. 27
Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
بڕیار دەدەیت و بۆت جێبەجێ دەبێت، بەسەر ڕێگاکانت ڕووناکی دەدرەوشێتەوە. 28
og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
کاتێک خەڵک دەکەون تۆ دەڵێیت:”هەڵیانبستێنەوە!“ئەوا خودا ماتومەلوولەکان ڕزگار دەکات. 29
når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
تەنانەت ئەو کەسەی کە بێگەرد نییە دەربازی دەکات، بەهۆی دەستپاکییەکەت دەرباز دەبێت.» 30
han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet.

< ئەیوب 22 >