< ئەیوب 11 >

چۆفەری نەعماتیش وەڵامی دایەوە: 1
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
«ئایا ئەم هەموو قسانە شایانی وەڵام نین، یاخود پیاوی زۆربڵێ ئەستۆپاک دەبێت؟ 2
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
ئایا قسە پووچەکانت خەڵکی بێدەنگ دەکات، یان گاڵتە دەکەیت و کەس نییە شەرمەزارت بکات؟ 3
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
بە خودا دەڵێیت”باوەڕم بێگەردە و من لەبەرچاوی تۆدا پاکم،“ 4
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
بەڵام خۆزگە خودا دەدوا و لێوەکانی بەرامبەر بە تۆ دەکردەوە و 5
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
نهێنییەکانی دانایی بۆت ئاشکرا دەکرد، چونکە دانایی لایەکی ئاشکرا و لایەکی شاردراوەشی هەیە، جا دەتزانی کە خودا لە تاوانەکەی خۆت کەمتر سزای داویت. 6
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
«ئایا دەتوانیت لە نهێنییەکانی خودا بگەیت؟ ئایا دەتوانیت بگەیتە سنووری خودای هەرە بەتوانا؟ 7
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
ئەو لە ئاسمان بەرزترە، ئیتر تۆ چی دەکەیت، لە جیهانی مردووان قووڵترە، ئیتر تۆ چی دەزانیت؟ (Sheol h7585) 8
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
پێوانەکەی لە زەوی درێژترە و لە دەریاش پانترە. 9
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
«ئەگەر هات و تۆی خستە بەندیخانەوە و تۆی بردە دادگا، کێ ڕێی لێ دەگرێت؟ 10
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
بێگومان ئەو دەزانێت خراپەکاران کێن و خراپەکاری دەبینێت، وا دەزانیت ئاگای لێ نییە؟ 11
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
بەڵام پیاوێکی بێ ئەقڵ نابێتە تێگەیشتوو هەتا جاشکی کەرەکێوی وەک مرۆڤ لەدایک نەبێت. 12
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
«ئەگەر تۆ دڵی خۆت ئامادە بکەیت و دەستی خۆتی بۆ پان بکەیتەوە، 13
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
ئەگەر ئەو خراپەیەی لەناو دەستتە دووری بخەیتەوە و نەهێڵیت ستەم لەناو چادرەکەت نیشتەجێ بێت، 14
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
ئەو کاتە بەبێ کەموکوڕی شەرم ناکەیت و چەسپاو دەبیت و ناترسیت. 15
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
چەرمەسەری لەبیر دەکەیت و وەک ئاوێکی تێپەڕیو یادی دەکەیتەوە. 16
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
ژیانت لە نیوەڕۆ ڕۆشنتر دەبێت و تاریکی وەک ڕووناکی بەیانی لێدێت. 17
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
دڵنیا دەبیت، چونکە ئومێدت هەیە، دەوروبەرەکەت دەپشکنیت و بە ئاسوودەییەوە پشوو دەدەیت. 18
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
خۆت مات دەکەیت و کەس نییە هەراسانت بکات و زۆر کەس لە ڕووی تۆ دەپاڕێنەوە. 19
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
بەڵام چاوی بەدکاران کوێر دەبن و پەناگا نامێنێت بۆ دەربازبوون؛ ئاواتیان ڕۆح سپاردنە.» 20
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.

< ئەیوب 11 >