< دووەم ساموئێل 22 >
داود ئەم سروودەی بۆ یەزدان گوت، دوای ئەوەی یەزدان لە دەستی هەموو دوژمنەکانی و لە دەستی شاول ڕزگاری کرد. | 1 |
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
گوتی: «یەزدان تاشەبەردی منە، قەڵا و دەربازکەرمە، | 2 |
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
خودام ئەو تاشەبەردەیە کە پەنای بۆ دەبەم، قەڵغان و هێزی ڕزگاریمە، پەناگا و حەشارگەمە، ڕزگارکەری منە، لە ستەم ڕزگارم دەکات. | 3 |
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
«لە یەزدان دەپاڕێمەوە، ئەوەی کە شایانی ستایشە، لە دوژمنەکانم ڕزگار دەبم، | 4 |
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
چونکە شەپۆلی مەرگ منی پێچایەوە، لێشاوی لەناوچوون زەندەقی بردم، | 5 |
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
پەتی جیهانی مردووان بە دەورمدا تەنراوە، داوی مردن لەبەردەمم دانراوە. (Sheol ) | 6 |
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol )
«لە تەنگانەمدا لە یەزدان پاڕامەوە، هاوارم بردە بەر خودام، لە پەرستگاکەیەوە گوێی لە دەنگی من بوو، گوێی لە هاوارم بوو. | 7 |
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
ئینجا زەوی لەرزی و هەژا، بناغەکانی ئاسمان ڕاژەنین، لە تووڕەیی ئەو لەرزین. | 8 |
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
دووکەڵ لە لووتی بەرزبووەوە، ئاگرێکی لووشدەر لە دەمی هاتە دەرەوە، وەک ژیلەمۆی پشکۆی داگیرساو بوو. | 9 |
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
ئاسمانی شەق کرد و دابەزییە خوارەوە، هەوری تاریک لەژێر پێی بوو. | 10 |
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
سواری کەڕوب بوو و فڕی، بەسەر باڵی بادا بەرزبووەوە. | 11 |
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
تاریکی کردە ڕەشماڵ لە دەوری خۆی، هەوری تاریکی پڕ بارانی ئاسمان. | 12 |
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
لە ڕۆشنایی ئامادەبوونی ئەو پشکۆ ئاگرەکان داگیرسان. | 13 |
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
یەزدان لە ئاسمانەوە گرماندی، ئەو خودایەی هەرەبەرزە دەنگی خۆی لەرزاندەوە. | 14 |
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
تیرەکانی هاویشت و بڵاوەی بە دوژمنەکانی کرد، بە بروسکەی گەورە پەرێشانی کردن. | 15 |
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
بنی دەریا دەرکەوت، بناغەکانی زەوی ئاشکرا بوون، لە سەرزەنشتی یەزدان، لە گەرمی هەناسەی لووتی. | 16 |
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
«لە بەرزاییەوە دەستی درێژکرد و منی گرت، لەناو ئاوە قووڵەکانەوە دەریهێنام. | 17 |
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
لە دوژمنە بە تواناکەم ڕزگاری کردم، لە ناحەزەکانم کە زۆر لە من بەهێزتر بوون. | 18 |
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
لە ڕۆژی لێقەومانم هاتنە سەرم، بەڵام یەزدان پشت و پەنام بوو. | 19 |
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
منی هێنایە دەرەوە بۆ جێگایەکی پان و بەرین، ڕزگاری کردم، چونکە دڵخۆشە پێم. | 20 |
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
«یەزدان بەگوێرەی ڕاستودروستیم پاداشتی داومەتەوە، بەگوێرەی دەستپاکیم ڕێزداری کردووم، | 21 |
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
چونکە من ڕێچکەی یەزدانم گرتووەتەبەر، لە خودای خۆم یاخی نەبووم. | 22 |
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
هەموو حوکمەکانی لەبەرچاومدان، لە فەرزەکانی لام نەداوە. | 23 |
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
لەبەردەمی ئەو بێ کەموکوڕی بووم و خۆم لە گوناه پاراستووە. | 24 |
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
یەزدان بەگوێرەی ڕاستودروستیم پاداشتی داومەتەوە، بەگوێرەی دەستپاکیم لەبەردەمی. | 25 |
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
«لەگەڵ دڵسۆزەکان دڵسۆزی دەنوێنیت، لەگەڵ ئەوانەی بێ کەموکوڕین چاکی دەنوێنیت، | 26 |
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
لەگەڵ پاکەکان پاکی دەنوێنیت، بەڵام لەگەڵ خوارەکان زیرەکی دەنوێنیت. | 27 |
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
تۆ خەڵکی بێفیز ڕزگار دەکەیت، بەڵام چاوەکانت لەسەر لووتبەرزانە، دەیانشکێنیت. | 28 |
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
ئەی یەزدان، تۆ چرای منیت، یەزدان تاریکیم ڕووناک دەکاتەوە. | 29 |
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
بە یارمەتی تۆ دەتوانم لەشکرێک تێکبشکێنم، لەگەڵ خودای خۆم دەتوانم بەسەر شووراکاندا سەربکەوم. | 30 |
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
«ڕێبازی خودا تەواوە، بەڵێنی یەزدان بێگەردە، ئەو قەڵغانە بۆ هەموو ئەوانەی پەنای بۆ دەبەن. | 31 |
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
لە یەزدان بەولاوە کێ خودایە؟ لە خودامان بەولاوە کێ تاشەبەردەکەیە؟ | 32 |
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
خودایە ئەوەی بە هێز پاڵپشتیم دەکات، بە تەواوی ڕێگام لەبەردەمدا دەکاتەوە. | 33 |
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
پێیەکانم وەک پێی ئاسک لێ دەکات، لەسەر بەرزایی ڕامدەگرێت. | 34 |
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
مەشق بە دەستەکانم دەکات بۆ جەنگ، تاکو بتوانم بە بازووم کەوانی بڕۆنز بچەمێنمەوە. | 35 |
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
تۆ قەڵغانی ڕزگاریی خۆتت پێ بەخشیوم، هاوکاریت گەورەم دەکات. | 36 |
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
جێی هەنگاوەکانم تەخت و فراوان دەکەیت، تاکو پێم نەخلیسکێت. | 37 |
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
«دوژمنەکانم ڕاونا و وردوخاشم کردن، هەتا لەناوم نەبردن نەگەڕامەوە. | 38 |
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
لەناوم بردن و وردوخاشم کردن، ئیتر نەیانتوانی هەستنەوە، لەژێر پێم کەوتن. | 39 |
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
کەمەری منت توند کرد بۆ جەنگ، وات لە بەرهەڵستکارانی من کرد لەبەر پێم کڕنۆش ببەن. | 40 |
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
دوژمنەکانم پشتیان تێ کردم و ڕایانکرد، من ناحەزەکانی خۆمم لەناوبرد. | 41 |
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
هاواریان هێنا، بەڵام ڕزگارکەر نەبوو، هاواریان بۆ یەزدان برد، بەڵام بە دەنگیانەوە نەچوو. | 42 |
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
وەک تۆزی زەوی ئەوانم هاڕی، وەک قوڕی سەر ڕێگا پێم خستە سەریان و پێشێلم کردن. | 43 |
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
«لە هێرشی گەلان ڕزگارت کردم، تۆ منت بە سەرۆکی نەتەوەکان هێشتەوە. گەلێک کە نەمدەناسین خزمەتم دەکەن، | 44 |
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
بێگانەکان ملکەچیم بۆ دەنوێنن، هەرکە دەنگم دەبیستن گوێڕایەڵم دەبن. | 45 |
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
بێگانەکان ورە بەر دەدەن و بە لەرزەوە لە قەڵاکانیان دێنە دەرەوە. | 46 |
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
«یەزدان زیندووە، ستایش بۆ تاشەبەردەکەم! خودای ڕزگارکەرم تاشەبەردەکەیە، پایەبەرزە! | 47 |
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
خودایە کە تۆڵەم بۆ دەکاتەوە، گەلان ملکەچی من دەکات، | 48 |
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
لە چنگی دوژمنەکانم دەرمدەهێنێت. پایەبەرزی کردم بەسەر ناحەزانم، لە دەست کەسە توندوتیژەکان ڕزگارت کردم. | 49 |
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
لەبەر ئەوە ئەی یەزدان، لەنێو نەتەوەکاندا ستایشت دەکەم، گۆرانی ستایش بۆ ناوت دەڵێم. | 50 |
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
«سەرکەوتنی گەورە بە پاشای خۆی دەبەخشێت، خۆشەویستی نەگۆڕ بەسەر دەستنیشانکراوەکەیدا دەبارێنێت، بۆ سەر داود و نەوەکانی بۆ هەتاهەتایە.» | 51 |
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.