Rome 4

1 Na mea kut ac srumun inge kacl Abraham, papa matu tumun mwet Jew uh? Mea tuh sikyak nu sel?

Hvilken erfaring hadde Abraham, som var stamfar for Israels folk, av å bli frelst gjennom tro?

2 God El fin aksuwoswosyal ke sripen orekma lal, na oasr ma el ku in konkin kac — tusruktu tia ye mutun God.

Var det på grunn av gode gjerninger Gud aksepterte han? Ja, i så tilfelle kunne han virkelig vært stolt over seg selv. Men det var ikke derfor han ble regnet skyldfri innfor Gud.

3 Ma Simusla uh fahk, “Abraham el filiya lulalfongi lal in God ac ke sripen lulalfongi lal, God El oakulla sie mwet suwoswos.”

Hva står det i Skriften? Jo, at”Abraham trodde på Gud, og derfor ble regnet som skyldfri innfor Gud”.

4 Sie mwet su orekma el eis molin orekma lal, na moul se inge tia mwe kite se, a molin orekma lal.

Den som arbeider, får ikke sin lønn som en gave, men som betaling for det han har utrettet.

5 A mwet se su lulalfongi in God, ac tia filiya lulalfongi lal ke orekma wo lal sifacna, pa inge mwet se su God El ku in nunak munas nu sel ke ma koluk lal, ac ke sripen lulalfongi lal, God El oakulla sie mwet suwohs.

Den som blir erklært skyldfri innfor Gud på grunn av troen, får det ikke som betaling for noe han har utrettet.

6 Pa inge kalmen ma David el fahk ke el kaskas ke insewowo lun mwet se su God El oakla mu el suwohs, finne wangin ma el oru:

Derfor beskriver også kong David hvor lykkelig det mennesket er som uten å fortjene det blir regnet som skyldfri innfor Gud. Han skriver:

7 “Insewowo elos su ma koluk lalos nunak munas nu selos, Su orekma koluk lalos tuleyukla!

”Lykkelig er den som har fått tilgivelse for sin ulydighet og fått synden sin strøket bort!

8 Insewowo el su Leum El tia oakla ma koluk lal!”

Ja, lykkelig er den som Herren ikke lenger anklager for synd.”

9 Ya insewowo se ma David el kaskas kac inge, ma na nu sin mwet kosrala mukena? Mo, ma pac nu selos su tia kosrala. Tuh oana ma nga fahk tari, Ma Simusla uh fahk mu, “Abraham el filiya lulalfongi lal in God ac ke sripen lulalfongi lal, God El oakulla sie mwet suwoswos.”

Men nå er spørsmålet: Gjelder denne lykken bare for jødene, de som holder Guds pakt ved å omskjære sine sønner. Gjelder den også andre folk? La oss vende tilbake til Abraham. Jeg sa før at det var på grunn av troen at Abraham ble regnet som skyldfri innfor Gud.

10 Ma se inge sikyak ngac? Meet liki Abraham el kosrala ku tukun el kosrala? Ma meet, tia ma toko.

Når ble han da skyldfri? Var det etter at han hadde blitt omskåret, eller var det før? Svaret er at Gud aksepterte ham før han ble omskåret.

11 El tuh kosrkosrla tok, ac kosrala lal sie akul in akkalemye lah, ke sripen lulalfongi lal, God El oakal sie mwet suwoswos meet liki el kosrala. Ke ma inge Abraham el oana papa tumun mwet nukewa su lulalfongi in God, ac God El oakalos mwet suwoswos ye mutal, elos finne tia kosrla.

Seremonien med å omskjære alle menn var et tegn på at Abraham ved troen hadde blitt skyldfri innfor Gud allerede før han ble omskåret. Gjennom dette ble han en åndelig far for alle som tror, også om de ikke omskjærer sine sønner.

12 El papa pac tumalos su kosrala, aok, elos su oayapa moul in lulalfongi oana papa tumasr Abraham el moulkin meet liki el tuh kosrala.

Abraham ble også en åndelig far for sitt eget folk som omskjærer sønnene, men han er bare deres åndelige far dersom de har samme slags tro som han hadde før han ble omskåret.

13 Ke God El wulela nu sel Abraham ac fwilin tulik natul mu faclu ac fah ma lal, El oru ouinge, tia mweyen Abraham el akos Ma Sap, a mweyen el lulalfongi ac el oaoala sie mwet suwoswos ye mutun God.

Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham.

14 Tuh fin ma God El wuleang kac ac itukyang na nu selos su akos Ma Sap, na ac wangin kalmen lulalfongi lun mwet uh, ac wuleang lun God wangin sripa.

De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde.

15 Seakos lun mwet nu ke Ma Sap lun God pwanang kasrkusrak lal, tusruktu yen ma wangin ma sap we, wangin pac seakos ma sap.

Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den.

16 Ke ma inge, wuleang se inge oakwuki fin lulalfongi, tuh in arulana kalem lah wuleang se inge oanu sie mwe kite lun God su wangin molo, nu sin fwilin tulik natul Abraham nukewa — tia nu selos mukena su akos Ma Sap, a oayapa nu selos su lulalfongi oana Abraham. Tuh Abraham el papa tumasr nukewa in ngun;

Derfor er troen det viktigste! Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror.

17 oana Ma Simusla uh fahk, “Nga ac oru kom in papa tumun mutanfahl puspis.” Ke ma inge wulela sac pwayena mweyen ma sin God me, su Abraham el lulalfongi — God su akmoulyauk mwet misa, ac su sap lal uh oru in sikyak ma su wangin meet.

Gud sier i Skriften:”Jeg har gjort deg til far for mange folk.” I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.

18 Abraham el sruokya lulalfongi ac finsrak lal, finne pacl ma upa na in oasr finsrak. Pa oru el “papa tumun mutanfahl puspis.” In oana ke Ma Simusla uh fahk, “Fwilin tulik nutum ac fah pus oana itu uh.”

Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt:”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”

19 In pacl sac Abraham el apkuran in sun yac siofok, ac lulalfongi lal tiana munasla, el finne nunku ke manol lah apkuran in misa, ku kacl Sarah lah el kofla orek tulik.

Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.

20 Lulalfongi lal tiana wanginla, ac el tiana alolo ke wulela lun God nu sel. Lulalfongi lal akkeyal, ac el kaksakin God.

Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud.

21 El etu na pwaye lah God El ku in oru ma El wulela kac.

Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det.

22 Pa oru, ke sripen lulalfongi lal Abraham, “God El oakulla sie mwet suwoswos.”

Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.

23 Kas inge “God El oakulla sie mwet suwoswos” tia simla kacl Abraham mukena.

Sannheten om at han”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham.

24 Simla pac kacsr, su ac fah oaoala mwet suwoswos ke sripen kut lulalfongi in God su akmoulyalak Jesus Leum lasr liki misa.

Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde.

25 God El eisalang Jesus nu ke misa ke sripen ma koluk lasr, ac El akmoulyalak tuh Elan aksuwosye kut ye mutal sifacna.

Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.