Psalm 88
1 [Psalm Lun Tulik Natul Korah; Ac Heman, Mwet Ezra] O LEUM GOD su langoeyu, nga wowoyak ac tung len fon, Ac ke fong nga tuku nu ye motom.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Lohng pre luk, Lipsre tung luk in suk kasru!
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 Nga oana elos nukewa su apkuran in misa; Wanginla ku luk.
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 Sisila nga inmasrlon mwet misa, Nga oana mwet su anwuki ac pukpuki in kulyuk uh — Oana elos su kom tiana sifil esam, Su kom fah tia ku in sifilpa kasru.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Kom sisyula nu in lufin mas loallana, Nu in luf se su arulana lohsr ac loal.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Mulat lom putati toasr nu fuk Ac nga itungyuki ye noa in kasrkusrak lom.
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Kom oru tuh mwet kawuk luk in sisyula, Ac oru tuh nga in oana mwe srungayuk selos. Nga kauli ac tia ku in kaingkunla.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 Mutuk losrla ke keok luk, LEUM GOD, nga sralak pouk Ac pre nu sum len nukewa.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Ya kom ac oru ma sakirik usrnguk nu sin mwet misa? Ya elos ac tukakek ac kaksakin kom?
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Ya lungse kawil lom srumunyuk in kulyuk uh? Ya oaru lom srumunyuk ke acn in kunausten?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Ya mwenmen lom liyeyuk in acn lohsr uh, Ku wo lom liyeyuk ke acn sin mwet mulkinyukla uh?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 LEUM GOD, nga pre nu sum in kasreyu. Nga pre nu sum ke lotutang nukewa.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Efu ku kom sisyula, LEUM GOD? Efu ku kom ngetla likiyu?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Nga nuna keok ac apkuran nu ke misa e ke nga srikyak, Nga totola ke ma toasr su kom kaiyu kac.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Mulat upa lom itungyuwi — Mwe aksangeng lom kunausyula.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 Ma inge apinyula oana sronot ke len nufon, Ac kuhlusyuwi ke siska nukewa.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Finne kawuk fototo luk, kom oru elos sisyula, Ac lohsr mukena pa nga liye uh.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
