John 9
1 Ke Jesus el fahla, el liyauk sie mwet su nuna isusla kun.
Mens Jesus gikk langs veien, fikk han se en mann som var født blind.
2 Mwet tumal lutlut siyuk sel, “Mwet Luti, su kac koluk pwanang el uh el isusla tuh kun? Ya ma koluk lal sifacna, ku ma lun papa tumal ac nina kial?”
Disiplene spurte:”Mester, hvorfor ble denne mannen født blind? Kommer det av at han selv har syndet, eller av at hans foreldre har syndet?”
3 Jesus el topuk, “Tia ke sripen ma koluk lal sifacna ku koluk lun papa tumal ac nina kial pa pwanang el kun, a tuh ku lun God in ku in akilenyuk in el.
Jesus svarte dem:”Han er slett ikke straffet på grunn av syndene sine. Men etter som han er født blind, kan Gud helbrede ham og vise sin kraft,
4 Kut enenu in kwafeang oru orekma lun El su supweyume ke srakna len. Fong apkuran me ke wangin mwet ac ku in orekma.
Derfor må vi skynde oss å gjøre det oppdraget vi har fått fra han som har sendt meg. Snart blir det natt, og da kan ingen arbeide.
5 Ke nga oasr faclu, nga kalem lun faclu.”
Men så lenge jeg er hos menneskene, er jeg lyset deres.”
6 Tukun el fahk ma inge, Jesus el anila nu infohk uh ac arukak ani nu ke fohk uh, ac sang mosrwela mutun mwet sac,
Jesus spyttet på jorden og gjorde en deig av leire som han strøk på øynene til den blinde mannen.
7 na el fahk nu sel, “Fahla ac twanla motom ke Lulu in Kof Siloam.” (Kalmen ine se inge pa “Supweyukla.”) Ouinge mwet sac som, twanla mutal, ac el foloko tuh liyaten.
Jesus sa til mannen:”Gå og vask deg i Siloadammen”. Siloa betyr sendt ut. Han gikk da av sted og vasket seg. Da han kom tilbake, kunne han se.
8 Na mwet tulan lal ac elos su liyal ke el mwet ngusr se meet, elos asiyuki, “Tia pa inge mwet se ma muta ngusr ah?”
Naboene hans og andre som bare hadde sett han som tigger, spurte hverandre:”Var det ikke han som før satt og tigget?”
9 Kutu selos fahk, “Pwaye, el pa ingan,” a kutu pac fahk, “Mo, tia el. El oana mwet sac.” Ouinge mwet sac sifacna fahk, “Nga pa mwet sac.”
”Jo, det er det”, sa noen, mens andre sa:”Nei, det er ikke ham. Han er bare lik ham.” Tiggeren sa:”Visst er det jeg.”
10 Elos siyuk sel, “Fuka tuh kom ku in liye inge?”
Da spurte de ham:”Hva har skjedd? Hvordan kan det ha seg at du ser?”
11 El topuk, “Mwet se pangpang Jesus el orala fohk furarrar, ac sang mosrwela mutuk, ac fahk nga in som nu Siloam ac twanla mutuk. Na nga som, ac pacl se na nga twanla mutuk, nga ku in liye.”
Mannen svarte:”Han som heter Jesus, gjorde en deig av leire og strøk den på øynene mine. Etterpå sa han at jeg skulle gå til Siloadammen og vaske meg. Da jeg hadde gjort det, kunne jeg se!”
12 Elos siyuk, “El oasr oya?” El topuk, “Nga nikin.”
De spurte ham:”Hvor er Jesus nå?””Det vet jeg ikke,” svarte mannen.
13 Na elos pwanla mwet se ma tuh kun meet nu yurin mwet Pharisee.
Da tok folket med seg mannen som hadde vært blind, til fariseerne.
14 Len Sabbath se pa Jesus el orala fohk furarrar ac sang akwoyela mutun mwet kun sac.
Etter som det var på en hviledag Jesus hadde laget deigen og gitt mannen synet, vakte det diskusjon. Da fariseerne spurte hvordan det kunne ha seg at han hadde fått synet,
15 Na mwet Pharisee elos sifilpa siyuk sin mwet sac lah fuka nwe el ku in liye. El fahk nu selos, “El sang fohk furarrar nu ke mutuk. Nga twanla mutuk, ac inge nga ku in liye.”
fortalte han historien enn gang til:”Han strøk en deig av leire på øynene mine, og da jeg vasket meg, kunne jeg se.”
16 Kutu sin mwet Pharisee fahk, “Mwet se ma orala ma se inge tia ku in ma sin God me, mweyen el tia akos Ma Sap ke Sabbath.” A kutu mwet uh fahk, “Fuka tuh mwet koluk se in ku in oru kain luman mwenmen inge?” Na elos srisrielik.
Noen av fariseerne sa:”Denne mannen kan ikke være sendt av Gud etter som han arbeider på hviledagen.” Andre sa:”En synder kan vel ikke gjøre slike mirakler?” Så begynte de å diskutere med hverandre.
17 Ke ma inge mwet Pharisee elos sifilpa siyuk sin mwet sac, “Kom fahk mu el akkalemyela motom — kwal, mea kom ac fahk kacl?” Mwet sac topuk, “El mwet palu se.”
Etter en tid vendte fariseerne seg til mannen som hadde vært blind, og spurte:”Hva sier du selv om ham? Det var jo du som fikk synet ditt.” Mannen svarte:”Han må være en profet.”
18 Tusruktu mwet fulat lun mwet Jew elos tia lungse lulalfongi mu el kun meet ac inge el ku in liye, nwe ke na elos pangonma papa ac nina kial
Mange religiøse ledere tvilte på at mannen som var blitt helbredet, hadde vært blind i det hele tatt. De sendte bud på foreldrene hans
19 ac siyuk seltal, “Ma nutumtal pa mukul se inge? Komtal fahk mu el isusla tuh kun. Na fuka tuh inge el ku in liye?”
og spurte:”Er dette sønnen deres? Ble han født blind? Dersom det er sant, hvordan kan det da ha seg at han nå ser?”
20 Papa ac nina kial topuk, “Kut etu lah el wen natusr, ac kut etu pac lah el isusla kun.
Foreldrene svarte:”Det er sønnen vår, og vi vet at han ble født blind.
21 Tusruktu kut tia etu lah fuka tuh inge el ku in liye. Kut tia pac etu lah su akkeyalla ke kun lal uh. Siyuk sel. El matu ac el ku in sifacna topuk!”
Men hvordan han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har helbredet ham. Spør ham selv. Han er gammel nok til å svare på spørsmålene dere måtte ha.”
22 Papa ac nina kial ah fahk ouinge mweyen eltal sangeng sin mwet fulat lun mwet Jew, su insesela tari mu mwet se ma fahk mu el lulalfongi lah Jesus pa Christ, ac sisila el liki iwen lolngok.
Dette sa de fordi de fryktet de religiøse lederne. De hadde allerede bestemt at den som bekjente Jesus som Messias, den lovede kongen, skulle bli ekskludert fra Den jødiske menigheten.
23 Pa oru papa ac nina kial ah fahk mu, “El matu. Siyuk sel!”
24 Elos sifilpa solama mwet se su isusla kun, ac fahk nu sel, “Wulela ye mutun God lah kom ac kaskas na pwaye! Kut etu lah mwet se su akkeyekomla inge el mwet koluk se.”
For andre gangen kalte fariseerne til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham:”Lov innfor Gud at du sier oss sannheten. Vi vet at denne Jesus er en synder.”
25 Mwet sac topuk, “Nga tia etu lah el mwet koluk se ku tia. Ma sefanna nga etu: nga mwet kun se meet, ac inge nga liye.”
Han svarte:”Om han er en synder eller ikke, det vet ikke jeg. Det eneste jeg vet er at jeg som før var blind nå kan se.”
26 Elos siyuk, “Mea el oru nu sum pwanang kom kwela liki kun lom ah?”
De spurte ham enda en gang:”Hva gjorde han med deg? Hvordan gikk han fram da du fikk synet ditt?”
27 El topuk, “Nga fahk tari nu suwos, a kowos tiana porongo. Efu kowos ku lungse sifilpa lohng? Mea, kowos lungse wela pac mwet tumal lutlut?”
Mannen svarte:”Det har jeg jo allerede fortalt. Hvorfor hører dere ikke etter? Vil dere også bli disiplene hans etter som dere ønsker å høre historien en gang til?”
28 Elos suwoswosyang nu sel ac fahk, “Kom pa mwet tuma lutlut lun mwet sacn, a kut mwet lutlut lal Moses.
Da forbannet de ham og sa:”Det er du som er disippelen hans. Vi er disiplene til Moses.
29 Kut etu lah God El kaskas nu sel Moses, a funu ke mwet sacn, kut tiana etu lah el tuku ya me!”
Vi vet at Gud har talt til Moses, men hvor i all verden denne fyren kommer fra, det vet ikke vi.”
30 Mwet sac topuk, “Mea sakirik se! Kowos tia etu lah el tuku ya me, a el akkeyeyula liki kun luk uh!
”Dette er underlig”, svarte mannen.”Han ga meg synet mitt, og enda vet ikke dere hvor han kommer fra.
31 Kut etu lah God El porongo mwet su inse pwaye nu sel ac akos ma lungse lal. El tia porongo mwet koluk uh.
Men at Gud ikke hører på syndere, det vet vi. Han hører på dem som tilber ham og gjør hans vilje.
32 Oe ke mutawauk lun faclu, wangin sie mwet lohng mu sie mwet ku in sang liyaten nu sin sie mwet su isusla kun. (aiōn g165)
Aldri før har vi hørt snakk om noen som har helbredet en som var født blind. (aiōn g165)
33 Mwet se inge fin tia ma sin God me, el koflana oru kutena ma.”
Om denne mannen ikke var sendt av Gud, da ville han ikke kunne gjøre noe slikt.”
34 Ac elos topuk, “Kom isusla in ma koluk ac matula in ma koluk, a kom srike in luti kut?” Na elos sisella liki iwen lolngok uh.
”Du er en synder tvers igjennom!”, ropte de.”I tillegg forsøker du å undervise oss.” Så ekskluderte de mannen fra menigheten.
35 Ke Jesus el lohngak ma sikyak inge, el konauk mwet sac ac siyuk sel, “Ya kom lulalfongi ke Wen nutin Mwet?”
Jesus fikk snart høre at de hadde ekskludert mannen fra Den jødiske menigheten. Da han møtte mannen igjen, spurte han:”Tror du på Menneskesønnen som Gud skulle sende?”
36 Mwet sac topuk, “Leum, fahk nu sik su el uh, tuh ngan ku in lulalfongel!”
Mannen svarte:”Herre, si meg hvem han er, slik at jeg kan tro på ham.”
37 Jesus el fahk nu sel, “Kom liyal tari, ac el pa kaskas nu sum inge.”
Jesus sa:”Du har sett ham. Det er han som snakker med deg.”
38 Mwet sac fahk, “Leum, nga lulalfongi,” ac el pasrla ye mutal ac alu nu sel.
Da falt mannen ned foran Jesus og sa:”Jeg tror, Herre.”
39 Jesus el fahk, “Nga tuku nu faclu in nununku, tuh mwet kun fah ku in liye, ac elos su liye fah ekla kun.”
Jesus sa:”Jeg har kommet til verden for å avsløre syndene hos menneskene. De som innser at de er blinde, skal begynne å se, men de som mener om seg selv at de kan se, de skal bli avslørt som blinde.”
40 Kutu mwet Pharisee su welul elos lohng ma el fahk inge, na elos siyuk sel, “Ya kut kun pac?”
Noen fariseere som sto der, spurte da:”Mener du at vi skulle være blinde?”
41 Jesus el fahk, “Kowos fin kun, na ac wangin mwatuwos. Tusruktu ke kowos fahk mu kowos ku in liye, kalmac pa oasr na mwatuwos.”
Jesus svarte:”Om dere var blinde, ville dere være uten synd. Men dere påstår nå at dere kan se, og derfor er og blir dere skyldige.”
