< Job 17 >
1 “Inge moul luk uh apkuran in safla. Arulana upa nu sik in momong; Wangin ma lula nu sik sayen kulyuk luk, su akoeyukla soaneyu.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Nga liye lah mwet nukewa arulana aksruksrukeyu.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Nga kaskas pwayena, O God. Nunak munas, lulalfongi kas luk. Wangin mwet ac ku in iweyula fin tia kom.
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Kom kaliya nunak lalos, pwanang elos tia ku in nunkauk kutena ma pwaye; Nimet lela elos in kutangyula inge.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Soakas matu se fahk mu sie mwet fin kiapwela mwet kawuk lal ke sripen mani, Na tulik natul fah eis mwata ac keok kac.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 Ac inge mwet uh orekmakin soakas se inge in lainyu; Elos tuku ac acni nu in mutuk.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Asor luk apkuranna in konela mutuk; Pouk ac niuk arulana minini oana lul uh.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Mwet ma sifacna nunku mu elos suwos uh elos lut, Ac elos nukewa kasrkusrak ac fahk mu nga tia lulalfongi God.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Elos su sifacna pangon mu elos mwet suwoswos, Yokyokelikna nunkeya selos mu pwaye selos.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Tusruktu elos nukewa fin tuku ac tu ye mutuk, Nga lukun tia ku in konauk mu oasr siefanna selos lalmwetmet.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 “Len luk uh somla; ako luk uh tia orekla; Ac finsrak luk uh wanginla.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 A mwet kawuk luk uh fahk mu fong uh kalem; Elos fahk mu kalem uh apkuranme, Tusruk nga etu lah nga srakna muta in lohsr.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 Finsrak sefanna luk pa facl sin mwet misa, Yen su nga ac fah ona ac motul in lohsr uh. (Sheol )
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol )
14 Nga ac fah pangon kulyuk uh pa papa tumuk, Ac wet ma ac kangyula uh, Nga ac fah pangon mu nina kiuk ac tamtael luk.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Pia mwe finsrak luk uh? Su ku in liyauk lah oasr oya?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16 Finsrak uh ac fah tia ku in wiyu som Ke nga ac oatui nu in facl sin mwet misa.” (Sheol )
Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol )